-
1 FRÁ
* * *I) prep. with dat.1) from (ganga frá lögbergi);skamt frá ánni, a short distance from the river;2) away from (nökkut frá öðrum mönnum);3) of time, alit frá eldingu, all along from daybreak;dag frá degi, one day after another;4) from among, beyond;gera sik auðkendan frá öðrum mönnum, to make oneself conspicuous;5) against;frá líkindum, against likelihood;6) of, about;er mér svá frá sagt konungi, I am told so about the king;7) as adv. away;hverfa frá, to turn away;til ok frá, to and fro;héðan í frá, hence, henceforlh;þar út í frá, secondly, next.* * *prep. with dat., sometimes with í or á prefixed, ífrá, áfrá, cp. Swed. ifrån; áfra, Fms. vi. 326, 439, viii. 25, ix. 508, x. 408; í frá, xi. 16, 137, 508, Grág. ii. 30, Nj. 83, 108, passim: [Goth. fram; A. S. fram, from; Engl. from; O. H. G. fram; again in the Scandin., Swed. från; Dan. fra; Ormul. fra; so also Engl. fro (in to and fro and froward) is a Dan. form, but from a Saxon]:—from, vide af, p. 3, col. 2; ganga frá lögbergi, Nj. 87; frá landi, Ld. 118; ofan frá fjöllum, Ísl. ii. 195; frá læknum, 339: with adv. denoting direction, skamt frá ánni, Nj. 94; skamt frá landi, Ld.; upp frá bæ Una, Fs. 33, Ld. 206; niðr frá Mælifells-gili, Landn. 71; ofan frá Merki-á, Eg. 100; ut frá Unadal, Fs. 31; norðr frá garði, Nj. 153; norðr frá dyrum, Fms. viii. 25; austr frá, ix. 402; suðr frá Noregi, x. 271; skamt frá vatninu, Ld. 268; allt frá ( all the way from) Gnúpu-skörðum, 124: ellipt., inn frá, útar frá, Nj. 50: with the indecl. particle er, vetfang þeim er frá ( from which) var kvatt, Grág. (Kb.)β. with names of hills, rivers, or the like, from, but ‘at’ is more freq., vide p. 26; frá Ósi, Eirekr frá Ósi, Þórð. 8 new Ed.; Þórðr frá Höfða, Ld. 188, 200; frá Mosfelli, frá Hlíðarenda, Landn., Nj. passim.2. denoting aloof; brott frá öðrum húsum, aloof from other houses, Eg. 203; nökkut frá ( aloof from) öðrum mönnum, Fas. i. 241; út í frá öðrum mönnum, aloof from other men, Hkr. i. 223.3. with adverbs denoting direction; Varbelgir eru hér upp frá yðr, Fms. ix. 512; stóðu spjót þeirra ofan frá þeim, Nj. 253; þangat frá garði, er …, in such a direction from the farm, that …, Grág. i. 82.4. with verbs, as vita, horfa, snúa frá, to look away from, Skálda 242; stafnar horfa frá landi, Fms. xi. 101; þat er frá vissi berginu, viii. 428.5. with gen. ellipt. cp. ‘at’ A. II. 7; frá riks manns, from a rich man’s [ house], Hom. 117; frá Arnórs, Bjarn. 35; frá frú Kristínar, Fms. ix. 407; frá bóanda þess, Grág. i. 300; frá Heljar, Edda (Ub.) 292; frá Bjarnar, Hkr. i. 190.6. temp., fjórtán nætr frá alþingi, Grág. i. 122; frá þessu, from that time, since; upp frá þessu, id., Ld. 50, Fms. xi. 334; frá hinni fyrstu stund, Sks. 559; allt frá eldingu, all along from daybreak, Hrafn. 7; frá öndverðu, from the beginning, Sks. 564; frá fornu ok nýju, of old and new, Dipl. iv. 14: adding upp, upp frá því, ever since, Bs. ii. 37.7. denoting succession; stund frá stund, from time to time, 656 A. i. 36; ár frá ári, year after year, Stj. 17; dag frá degi, Fms. ii. 230; hvern dag frá öðrum, one day after another, viii. 182; hvárt sumar frá öðru, one summer after another, Grág. i. 92; annan dag frá öðrum, Eg. 277: in other relations, maðr frá manni, man after man, Finnb. 228.II. metaph.,1. from among, above, beyond, surpassingly; göra sik auðkenndan frá öðrum mönnum, to distinguish oneself from ( above) other men, Fms. vii. 73, Fb. ii. 73: adding sem, frá því sem …, beyond that what …; frá því harðfengir ok íllir viðreignar sem aðrir, Fms. i. 171; herðibreiðr, svá at þat bar frá því sem aðrir menn vóru, Eg. 305; nú er þat annathvárt at þú ert frá því þróttigr ok þolinn sem aðrir menn, Fms. ii. 69: cp. frá-görðamaðr, frá-bær.2. with verbs denoting deprivation, taking away, forsaking, or the like; taka e-t frá e-m, to take a thing from one, Nj. 253; renna frá e-m, 264; deyja frá úmögum, to ‘die from orphans,’ i. e. leave orphans behind one, Grág. i. 249; segja sik ór þingi frá e-m, to secede from one, Nj. 166; liggja frá verkum, to be bedridden ‘from work,’ i. e. so as to be unable to work, Grág. i. 474; seljask arfsali frá úmögum, i. e. to shift one’s property from the minors, i. e. to cut them off from inheritance, 278.3. against; þvert frá mínu skapi, Fms. vii. 258, Hom. 158; frá líkindum, against likelihood, Eg. 769.4. denoting derivation from a person; í mikilli sæmd frá konungi, Ísl. ii. 394; njóta skaltu hans frá oss, Fbr. 58 new Ed.;—so also, kominn frá e-m, come of, descended from one, Eb. sub fin., Landn. passim.5. of, about, concerning; segja frá e-u, to tell of a thing, Fms. xi. 16, 137, Nj. 100, (frá-saga, frá-sögn, a story); verða víss frá e-m, to be informed about one, Fms. iv. 184; er mér svá frá sagt konungi, I am told so of the king, Eg. 20; lýgi hann mestan hlut frá, he lies for the most part, Ísl. ii. 145, cp. Nj. 32.III. adverb. or ellipt. away, off; hverfa frá, to turn away, Landn. 84; snúa í frá, Nj. 108; stukku menn frá, Eg. 289; hnekkjask Írar nú frá, Ld. 78; ok frá höndina, and the hand off, Nj. 160; falla frá, to fall off, to die (fráfall), Fms. x. 408; til ok frá, to and fro, Eg. 293, Fms. ix. 422, Pass. 3. 2; héðan í frá, hence ‘fro,’ Nj. 83; þaðan í frá, thence, Grág. ii. 30: þar ut í frá, secondly, next, Fms. vi. 326; outermost, 439:—temp., þaðan, héðan frá, thence, Grág. i. 204, ii. 30, Fms. ii. 231, Nj. 83, Vápn. 30: cp. the phrases, af og frá, by no means! vera frá, to be gone, done with, dead. -
2 Person
f (=, -en)1) лицо́, ли́чностьéine wíchtige Persón — ва́жная персо́на
éine bekánnte Persón — изве́стное лицо́
man sprach über die Persón des Künstlers / des Schríftstellers — говори́ли о ли́чности худо́жника / писа́теля
du írrst dich in séiner Persón — ты ошиба́ешься в нём
Persónen sind beim Féuer nicht ums Lében gekómmen — во вре́мя пожа́ра челове́ческих жертв не́ было
2) челове́к; персо́наer ist éine tüchtige / éhrliche / gefährliche Persón — он де́льный / че́стный / опа́сный челове́к
sie ist éine nétte / fréundliche Persón — она́ ми́лый / приве́тливый челове́к
éine Geséllschaft von 20 Persónen — о́бщество [компа́ния] из двадцати́ челове́к
die Famílie bestéht aus vier Persón en — семья́ состои́т из четырёх челове́к
sie bráuchten éinen Wágen für fünf Persónen — им ну́жен был автомоби́ль на пятеры́х (челове́к)
die Fráu déckte den Tisch für sechs Persónen — же́нщина накры́ла стол на шесть персо́н
er kam in éigener Persón ирон. — он яви́лся со́бственной персо́ной
Deutsch-Russische Wörterbuch der aktiven Wortschatz > Person
-
3 frowzy ['fraʊzɪ] adj
(person, clothes) trasandato (-a), sciatto (-a), (room) che puzza di chiuso -
4 circulate
'sə:kjuleit1) (to (cause to) go round in a fixed path coming back to a starting-point: Blood circulates through the body.) sirkulere, være i omløp2) (to (cause to) spread or pass around (news etc): There's a rumour circulating that she is getting married.) gå rundt, spre•- circulatorysirkulereverb \/ˈsɜːkjʊleɪt\/1) sirkulere, være i omløp, være i sirkulasjon2) la sirkulere, sette i omløp, utbre, spre (fra person til person eller fra sted til sted)3) (la) gå rundt, dele ut, (la) gå fra hånd til hånd4) distribuere, spre• the newspaper is circulated to 20% of the population5) ( hverdagslig) sirkulere (gå rundt blant gjestene i et selskap for å snakke med mange forskjellige mennesker) -
5 springmask
substantiv1. springorm, parasit i tarmenSpringmask smittar från person till person. Den är ofarlig men orsakar en infektion som gör att det kliar i stjärten
Springorm smitter fra person til person. Den er ikke farlig, men forårsager en infektion som gør, at det klør i enden -
6 skrive
make out, put, write* * *vb (skrev, skrevet) write ( fx learn to write; write well; write one's name (, a letter, a book); she writes for a living),( i hast) scribble;( på maskine) type;( udfærdige) write (out) ( fx a cheque, a report), make out ( fx an application, a list, a report), draw up ( fx a contract, a list);( føre på éns regning) put down to somebody ( fx put it down to me),(mere F) charge to somebody's account ( fx she ordered it to be charged to her account);[ skrive én](dvs om politiet) book somebody, take somebody's name and address;[ hvad skriver vi i dag?] what date is it (today)?[ den der skriver disse linier] the present writer;[ hvorledes skrives Deres navn?] how do you spell your name?[ det skrevne ord] the written word;[ skrive rent], se rent;[ som skrevet står] as it says in Holy Writ;[ med sig:][ skrive sig noget bag øret] make a mental note of something;[skrive sig for $10] put oneself down for $10,(mere F) subscribe $10;[ skrive sig fra] be derived from,( fra person) originate with,( datere sig fra) date from;( om forfatter) get it out of one's system;[ med præp & adv:][ skrive `af] copy out, make a copy of, transcribe ( fx a text);( på regnskab) write off;[ skrive bag på en check] endorse a cheque;[` skrive efter](dvs rekvirere) write for;[ skrive ens håndskrift ` efter] imitate somebody's handwriting;(dvs ved bedrageri) forge somebody's signature;(se også I. diktat);(dvs debitere) put it down to him,(mere F) charge it to his account;[skrive ham for $5]( om bidrag) put him down for $5;[ skrive i et blad] contribute to a paper, write for a paper;[ skrevet i hånden] written by hand, hand-written;[ det stod skrevet i hans ansigt] it was written all over his face;[ skrive ind]( i en bog) enter,(renskrive fx en stil) make a fair copy of;(se også indskrive);[ skrive med]( om redskab) write with ( fx a pen, a pencil, a piece of chalk),( om resultat) write in ( fx write your essay in ink and not inpencil; written in capital letters (, ink));( om stavning) spell (el. write) with ( fx the name is spelt (el.written) with an h);[ ordet skrives med stort (, lille el. småt)] the word is spelt (el.written) with a capital (, small letter);( også) capitalize;[ skrive ned]( notere) write down,( især efter diktat) take down;( i værdi) write down,( om vare i butik) mark down;[ skrive `om]( igen) rewrite;[` skrive om]( berette om) write about ( fx one's childhood),( behandle) write on ( fx the history of printing);[ skrive op]( notere) write down,( ordinere) prescribe;( forhøje prisen på) write up,( om vare i butik) mark up;[ skrive på en bog] be working on (el. at) a book, be writing a book;[ skrive på maskine] type;[ skrive til en] write to somebody; write somebody ( fx she writes me every day);[ skrive noget ` til](= tilføje) add something;[ det skal skrives til Mr Jones] put it down to Mr Jones, please;(mere F) charge it to Mr Jones' account, please;[ skrive ud]( afskrive) copy (out),( fylde med skrift) write full;[ skrive ordet helt ud] write the word in full;[ skrive uden på et brev] address a letter;(fig) endorse;[ det navn (dvs pseudonym) han skriver under] his pen name;[ skrevet under et falsk navn] written under a false name. -
7 avköna
verbum1. fjerne kønsforskelle fra person/gruppe/foreteelse -
8 avköna
verbum1. afseksualisere, fjerne kønsforskelle fra person/gruppe/foreteelse -
9 fright
[fraɪt]1) paura f., spavento m.to have o get a fright prendersi uno spavento; to give sb. a fright fare prendere uno spavento a qcn.; I had the fright of my life! — sono morto di paura!
2) colloq. (person) mostro m.* * *1) (a sudden fear: the noise gave me a terrible fright.) spavento2) (a person who looks ridiculous: She looks a fright in those clothes.) persona/cosa ridicola•- frighten
- frightened
- frightful
- frightening
- frightfully
- take fright* * *fright /fraɪt/n.1 [uc] paura; spavento: to die of fright, morire di paura; to shake with fright, tremare di paura; to cry out in fright, gridare di paura; to give sb. a fright, spaventare q.; far paura a q.; to take fright (at st.), spaventarsi (per qc.); impaurirsi (per qc.)2 (fam.) persona (o cosa) spaventosa o grottesca; spauracchio; spavento; orrore: His clothes were a fright, i suoi vestiti facevano spavento; to look a fright, essere conciato da far paura; essere uno spavento● (fam.) to get the fright of one's life, morire dallo spavento □ to give sb. the fright of his life, spaventare a morte q.* * *[fraɪt]1) paura f., spavento m.to have o get a fright prendersi uno spavento; to give sb. a fright fare prendere uno spavento a qcn.; I had the fright of my life! — sono morto di paura!
2) colloq. (person) mostro m. -
10 frightful
['fraɪtfl]1) (inducing horror) [scene, sight] spaventoso2) colloq. (terrible, bad) [prospect, possibility, mistake] spaventoso, terribile; [ headache] terribile3) colloq. (expressing disgust) [person, decor] spaventoso, orribile* * *1) (terrible or frightening: I had a frightful experience.) spaventoso2) (very bad: He is a frightful liar.)* * *frightful /ˈfraɪtfl/a.1 spaventoso; spaventevole; terribile2 (fam., enfat.) orribile; tremendo; atroce: frightful weather, tempo orribile; a frightful bore, un tremendo seccatore; frightful manners, maniere atrocifrightfullyavv.2 (fam., enfat.) molto: frightfully nice, simpaticissimo; I'm frightfully sorry, sono davvero spiacente; sono desolatofrightfulnessn. [u]spaventosità.* * *['fraɪtfl]1) (inducing horror) [scene, sight] spaventoso2) colloq. (terrible, bad) [prospect, possibility, mistake] spaventoso, terribile; [ headache] terribile3) colloq. (expressing disgust) [person, decor] spaventoso, orribile -
11 Mrs. Grundy
(person i skuespill av T. Morton Speed the Plough fra 1798) forklaring: personifikasjon av viktoriansk småskårenhet -
12 fraglich
fráglich adj 1. съмнителен, проблематичен; 2. Admin въпросен, споменат; es ist fraglich, ob... съмнително е дали...; die fragliche Person въпросното лице.* * *a 1. въпросен; 2. съмнителен, спорен; -
13 frowsy
-
14 fright
[fraɪt]nto give sb a fright — przestraszyć ( perf) or nastraszyć ( perf) kogoś
* * *1) (a sudden fear: the noise gave me a terrible fright.) strach2) (a person who looks ridiculous: She looks a fright in those clothes.) straszydło•- frighten
- frightened
- frightful
- frightening
- frightfully
- take fright -
15 fry
-
16 Freizügigkeit
'fraɪtsyːgiçkaɪtf1) libre circulation f2)FreizügigkeitFr136e9342ei/136e9342zügigkeit <-, -en> -
17 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
18 AF
of* * *prep. w. dat.I. Of place:1) off, from;G. hljóp af hesti sínum, G. jumped off his horse;ganga af mótinu, to go away from the meeting;Flosi kastaði af sér skikkjunni, threw off his cloak;Gizzur gekk af útsuðri at gerðinu, from the south-west;hann hafði leyst af sér skúa sína, he had taken off his shoes;Steinarr vildi slíta hann af sér, throw him off;tók Gísli þá af sér vápnin, took off his arms;bréf af Magnúsi konungi, a letter from king Magnus;land af landi, from one land to the other;hverr af öðrum, one after another, in succession;vil ek þú vinnir af þér skuldina, work off the debt;muntu enga sætt af mér fá, no peace at my hand;rísa af dauða, to rise from the dead;vakna af draumi, to awaken from a dream;lúka upp af hrossi, to open a gate from off a horse;vindr stóð af landi, the wind blew from the land;2) out of;verða tekinn af heimi, to be taken out of the world;gruflar hón af læknum, she scrambles out of the brook;Otradalr var mjök af vegi, far out of the way.Connected with út; föstudaginn fór út herrinn af borginni, marched out of the town.II. Of time; past, beyond:af ómagaaldri, able to support oneself, of age;ek em nú af léttasta skeiði, no longer in the prime of life;þá er sjau vikur eru af sumri, when seven weeks of summer are past;var mikit af nótt, much of the night was past.III. In various other relations:1) þiggja lið af e-m, to receive help from one;hafa umboð af e-m, to be another’s deputy;vera góðs (ills) maklegr af e-m, to deserve good (bad) of one;féll þar lið mart af Eyvindi, many of Eyvind’s men fell there;þá eru þeir útlagir ok af goðorði sínu, have forfeited their goðorð;þá skalt þú af allri fjárheimtunni, forfeit all the claim;ek skal stefna þér af konunni, summon thee to give up;2) off, of;höggva fót, hönd, af e-m, to cut off one’s foot, hand;vil ek, at þú takir slíkt sem þér líkar af varningi, whatever you like of the stores;þar lá forkr einn ok brotit af endanum, with the point broken off;absol., beit hann höndina af, bit the hand off;fauk af höfuðit, the head flew off;3) of, among;hinn efniligasti maðr af ungum mönnum, the most promising of the young men;4) with;hláða, (ferma) skip af e-u, to load (freight) a ship with;fylla heiminn af sínu kyni, to fill the world with his offspring;5) of (= ór which is more frequent);húsit var gert af timbr stokkum, was built of trunks of trees;6) fig., eigi vita menn hvat af honum er orðit, what has become of him;hvat hefir þú gert af Gunnari, what hast thou done with Gunnar?;7) denoting parentage, descent, origin;ok eru af þeim komnir Gilsbekkingar, are descended from them;kominn af Trójumönnum, descended from the Trojans;8) by, of (after passive);ek em sendr hingat af Starkaði, sent hither by;ástsæll af landsmónnum, beloved of;9) on account of, by reason of, by;úbygðr at frosti ok kulda, because of frost and cold;ómáli af áverkum, speechless from wounds;af ástæld hans, by his popularity;af því, therefore;af hví, wherefor why;af því at, because;10) by means of, by;framfœra e-n af verkum sínum, by means of his own labour;af sínu fé, by one’s own means;absol., hann fekk af hina mestu sœmd, derived great honour from it;11) with adjectives, in regard to;mildr af fé, liberal of money;góðr af griðum, merciful;fastr af drykk, close (stingy) in regard to drink;12) used absol. with a verb, off away;hann bað hann þá róa af fjörðinn, to row the firth off;ok er þeir höfðu af fjörðung, when they had covered one forth of the way;sofa af nóttina, to sleep the night away.* * *prep. often used elliptically by dropping the case, or even merely adverbially, [Ulf. af; A. S. and Engl. of, off; Hel. ab; Germ. ab; Gr. άπό; Lat. a, ab.] With dat. denoting a motion a loco; one of the three prepp. af, ór, frá, corresponding to those in loco—á, í, við, and ad locum—á, í, at. It in general corresponds to the prepp. in loco—á, or in locum— til, whilst ór answers more to í; but it also frequently corresponds to yfir, um or í. It ranges between ór and frá, generally denoting the idea from the surface of, while ór means from the inner part, and frá from the outer part or border. The motion from a hill, plain, open place is thus denoted by af; by ór that from an enclosed space, depth, cavity, thus af fjalli, but ór of a valley, dale; af Englandi, but ór Danmörk, as mörk implies the notion of a deep wood, forest. The wind blows af landi, but a ship sets sail frá landi; frá landi also means a distance from: af hendi, of a glove, ring; ór hendi, of whatever has been kept in the hand (correl. to á hendi and í hendi). On the other hand af is more general, whilst frá and ór are of a more special character; frá denoting a departure, ór an impulse or force; a member goes home af þingi, whereas ór may denote an inmate of a district, or convey the notion of secession or exclusion from, Eb. 105 new Ed.; the traveller goes af landi, the exile ór landi: taka e-t af e-m is to take a thing out of one’s hand, that of taka frá e-m to remove out of one’s sight, etc. In general af answers to Engl. of, off, ór to out of, and frá to from: the Lat. prepp. ab, de, and ex do not exactly correspond to the Icelandic, yet as a rule ór may answer to ex, af sometimes to ab, sometimes to de. Of, off, from among; with, by; on account of by means of, because of concerning, in respect of.A. Loc.I. With motion, off, from:1. prop. corresp. to á,α. konungr dró gullhring af hendi sér (but á hendi), Ld. 32; Höskuldr lætr bera farm af skipi, unload the ship (but bera farm á skip), id.; var tekit af hestum þeirra, they were unsaddled, Nj. 4; Gunnarr hafði farit heiman af bæ sínum, he was away from home, 82; Gunnarr hljóp af hesti sínum, jumped off his horse (but hl. á hest), 83; hlaupa, stökkva af baki, id., 112, 264 ; Gunnarr skýtr til hans af boganum, from the bow, where af has a slight notion of instrumentality, 96; flýja af fundinum, to fly from off the battle-field, 102; ríða af Þríhyrningshálsum, 206; út af Langaholti, Eg. 744 ; sunnan ór Danmörk ok af Saxlandi, 560; ganga af mótinu, to go from the meeting, Fms. vii. 130; af þeirra fundi reis María upp ok fór, 625. 85 ; Flosi kastaði af ser skikkjunni, threw his cloak off him (but kasta á sik),Nj. 176; taka Hrungnis fót af honum, of a load, burden, Edda 58; land þat er hann fiskði af, from which he set off to fish, Grág. i. 151, is irregular, frá would suit better; slíta af baki e-s, from off one’s back, ii. 9 ; bera af borði, to clear the table, Nj. 75.β. where it more nearly answers to í; þeir koma af hafi, of sailors coming in (but leggja í haf), Nj. 128 ; fara til Noregs af Orkneyjum (but í or til O.), 131; þeim Agli fórst vel ok komu af hafi i Borgarfjörð, Eg. 392 ; hann var útlagi ( outlawed) af Noregi, where ór would be more regular, 344; af Islandi, of a traveller, Fms. x. 3; búa her af báðum ríkjunum, to take a levy from, 51; hinir beztu bændr ór Norðlendingafjórðungi ok af Sunnlendingafjórðungi, the most eminent Southerners and Northerners, 113; Gizzurr gékk af útsuðri at gerðinu, from south-west, Sturl. ii. 219; prestar af hvárutveggja biskupsdæmi, from either diocess, Dipl. ii. 11; verða tekinn af heimi, to be taken out of the world, 623. 21; gruflar hon af læknum, scrambles out of the brook, Ísl. ii. 340; Egill kneyfði af horninu í einum drykk, drained off the horn at one draught, literally squeezed every drop out of it, Eg. 557; brottuaf herbúðunurn, Fms. x. 343.γ. of things more or less surrounding the subject, corresp. to yfir or um; láta þeir þegar af sér tjöldin, break off, take down the tents in preparing for battle, Eg. 261; kyrtillinn rifnaði af honum, his coat burst, caused by the swollen body, 602; hann hafði leyst af sér skúa sína, he untied his shoes (but binda á sik), 716; Steinarr vildi slíta hann af sér, throw him off, of one clinging to one’s body, 747; tók Gísli þá af sér vápnin, took off his arms, Fms. vii. 39. Of putting off clothes; fara af kápu, Nj. 143; far þú eigi af brynjunni, Bs. i. 541; þá ætlaði Sigurðr at fara af brynjunni, id.; þá var Skarphéðinn flettr af klæðunum, Nj. 209: now more usually fara or klæðum, fötum, exuere, to undress.δ. connected with út; föstudaginn for út herrinn af borginni, marched out of the town, Nj. 274; ganga út af kirkjunni, to go out of the church, now út úr, Fms. vii. 107: drekki hann af þeirri jörðunni, of something impregnated with the earth, Laekn. 402.ε. more closely corresponding to frá, being in such cases a Latinism (now frá); bréf af páfa, a pope’s bull, Fms. x. 6; rit af hánum, letter from him, 623. 52; bréf af Magnúsi konungi, a letter from king Magnus, Bs. i. 712; farið þér á brautu af mér í eilífan eld, Hom. 143; brott af drottins augliti, Stj. 43.ζ. denoting an uninterrupted continuity, in such phrases as land aflandi, from land to land, Eg. 343, Fas. ii. 539; skip af skipl. from ship to ship, Fms. v. 10; brann hvat af öðru, one after another, of an increasing fire, destroying everything, i. 128; brandr af brandi brenn, funi kveykist af funa, one from another, Hm. 56; hverr af öðrum, one after another, in succession, also hverr at öðrum, Eb. 272, 280 (where at in both passages).2. metaph., at ganga af e-m dauðum, to go from, leave one dead on the spot, of two combatants; en hann segiz bani hins ef hann gekk af dauðum manni, Grág. ii. 88, Hkr. 1. 327; undr þykir mér er bróðir þinn vildi eigi taka af þér starf þetta, would not take this toil from thee, Nj. 77; þegnar hans glöddust af honum, were fain of him, Fms. x. 380; at koma þeim manni af sér er settr var á fé hans, to get rid of, Ld. 52; vil ek þú vinriir af þér skuldina, work off the debt, Njarð. 366; reka af sér, to repel, Sturl. ii. 219; hann á þá sonu er aldri munu af oss ganga, who will never leave us, whom we shall never get rid of, Fas. i. 280; leysa e-n af e-u, to relieve, 64; taka e-n af lífi, to kill, Eg. 48, 416, Nj. 126; af lífdögum, Fms. vii. 204; ek mun ná lögum af því máli, get the benefit of the law in this case, Eg. 468; muntu enga sætt af mér fá, no peace at my hand, 414; rísa af dauða, to rise from death, Fms. ii. 142; guð bætti honum þó af þessi sótt, healed him of this sickness, ix. 390; vakna af sýn, draumi, svefni, to awaken from a vision, dream, sleep, 655 xxxii. I, Gísl. 24, Eb. 192, Fas. i. 41. Rather with the notion out of, in the phrase af sér etc., e. g. sýna e-t af scr, to shew, exhibit a disposition for or against, Ld. 18; gera mikit af sér, to shew great prowess, Ísl. ii. 368; éf þú gerir eigi meira af þér um aðra leika, unless you make more of thyself, Edda 32; Svipdagr hafði mikit af sér gert, fought bravely, Fas. i. 41; góðr (illr) af sér, good ( bad) of oneself, by nature; mikill af sjálfum sér, proud, bold, stout, Nj. 15; ágætastr maðr af sjálfum sér, the greatest hero, Bret.: góðr af ser, excellent, Hrafn. 7; but, on the contrary, af sér kominn, ruinous, in decay; this phrase is used of old houses or buildings, as in Bs. i. 488 = Sturl. l. c.; af sér kominn af mæði can also be said of a man fallen off from what he used to be; kominn af fotum fram, off his legs from age, Sturl. i. 223, Korm. 154 (in a verse).II. WITHOUT MOTION:1. denoting direction from, but at the same time continuous connection with an object from which an act or thing proceeds, from; tengja skip hvárt fram af stafni annars, to tie the ships in a line, stem to stern, Fms. i. 157, xi. 111; svá at þeir tóku út af borðum, jutted out of the boards, of rafters or poles, iv. 49; stjarna ok af sem skaft, of a comet, ix. 482; lúka upp af hrossi, to open a gate from off a horse, Grág. ii. 264; hon svarar af sínu sæti sem álpt af baru, Fás. i. 186; þar er sjá mátti utau af firði, af þjóðleið, that might be seen from the fareway on the sea when sailing in the firth, Hkr. ii. 64; þá mun hringt af (better at) Burakirkju, of bells rung at the church, Fms. xi. 160; gengr þar af Meðalfellsströnd, projects from, juts out, of a promontory, Ld. 10.2. denoting direction alone; upp af víkinni stóð borg mikil, a burg inland from the inlet, Eg. 161; lokrekkja innar af seti, a shut bed inward from the benches in the hall, Ísl. ii. 262; kapella upp af konungs herbergjum, upwards from, Fms. x. 153; vindr stóð af landi, the wind stood off the land, Bárð. 166.β. metaph., stauda af e-u, vide VI. 4.γ. ellipt., hallaði af norðr, of the channel, north of a spot, Boll. 348; also, austr af, suðr af, vestr af, etc.3. denoting absence; þingheyendr skulu eigi vera um nótt af þingi ( away from the meeting), eðr lengr, þá eru þeir af þingi ( away from (be meeting) ef þeir eru or ( out of) þingmarki, Grág. i. 25; vera um nótt af várþingi, 115; meðan hann er af landi héðan, abroad, 150.β. metaph., gud hvíldi af öllum verkum sínum á sjaunda degi, rested from his labours, Ver. 3.4. denoting distance; þat er komit af þjóðleið, out of the high road, remote, Eg. 369; af þjóðbraut, Grág. ii. 264, i. 15; Otradalr (a farm) var mjök af vegi, far out of the way, Háv. 53.B. TEMP, past, from, out of, beyond:1. of a person’s age, in the sense of having past a period of life; af ómaga aldri, of age, able to support oneself, Grág. i. 243; af aeskualdri, stricken in years, having past the prime of life, Eg. 202; lítið af barnsaldri, still a child, Ld. 74; ek em nú af léttasia skeiði, no longer in the prime of life, Háv. 40.2. of a part or period of time, past; eigi síðar en nótt er af þingi, a night of the session past, Grág. i. 101; þá er sjau vikur eru af sumri, seven weeks past of the summer, 182; tíu vikur af sumri, Íb. 10; var mikit af nótt, much of the night was past, Háv. 41; mikið af vetri, much of the winter was past, Fas. ii. 186; þriðjungr af nótt, a third of the night past, Fms. x. 160; stund af degi, etc.; tveir mánoðr af sumri, Gþl. 103.3. in adverbial phrases such as, af stundu, soon; af bragði, at once; af tómi, at leisure, at ease; af nýju, again; af skyndingu, speedily; af bráðungu, in a hurry, etc.C. In various other relations:I. denoting the passage or transition of an object, concrete or abstract, of, from.1. where a thing is received, derived from, conferred by a person or object; þiggja lið af e-m, to derive help from, Edda 26; taka traust af e-m, to receive support, comfort from, Fms. xi. 243; taka mála af e-m, to be in one’s pay, of a soldier, Eg. 266; halda land af e-m, to hold land of any one, 282; verða viss af e-m, to get information from, 57, Nj. 130; taka við sök af manni (a law term), to undertake a case, suit, Grág. i. 142; hafa umboð af e-m, to be another’s deputy, ii. 374; vera góðs (ills) maklegr af e-m, to deserve good (bad) of, Vd. 88 (old Ed., the new reads frá), Fs. 45; afla matar af eyjum, to derive supplies from, Eb. 12.2. where an object is taken by force:α. prop. out of a person’s hand; þú skalt hnykkja smíðit af honum, wrest it out of his hand, Nj. 32; cp. taka, þrífa, svipta e-u (e-t) af e-m, to wrest from.β. metaph. of a person’s deprival of anything in general; hann tók af þér konuna, carried thy wife off, Nj. 33; tók Gunnarr af þér sáðland þitt, robbed thee of seedland, 103; taka af honum tignina, to depose, degrade him, Eg. 271; vinna e-t af e-m, to carry off by force of arms, conquer, Fms. iii. 29; drepa menn af e-m, for one, slay one’s man, Eg. 417; fell þar lið mart af Eyvindi, many of Eyvind’s people fell there, 261.γ. in such phrases as, hyggja af e-u (v. afhuga), hugsa af e-u, to forget; hyggja af harmi; sjá af e-u, to lose, miss; var svá ástúðigt með þeim, at livargi þóttist mega af öðrum sjá, neither of them could take his eyes off the other, Sturl. i. 194; svá er mörg við ver sinn vær, at varla um sér hon af hoiuun nær, Skálda 163.3. denoting forfeiture; þá eru þeir útlagir, ok af goðorði sínu, have forfeited their priesthood, Grág. i. 24; telja hann af ráðunum fjár síns alls, to oust one, on account of idiocy or madness, 176; verða af kaupi, to be off the bargain, Edda 26; þá skalt þú af allri fjárheimtunni, forfeit all the claim, Nj. 15; ek skal stefna þér af konunni, summon thee to forfeit, a case of divorce, id.; ella er hann af rettarfari um hana, has forfeited the suit, Grág. i. 381.β. ellipt., af ferr eindagi ef, is forfeited, Grág. i. 140.II. denoting relation of a part to a whole, off, of, Lat. de; höggva hönd, höfuð, fót af e-um, to cut one’s hand, head, foot off, Nj. 97, 92, Bs. i. 674; höggva spjót af skapti, to sever the blade from the shaft, 264; hann lét þá ekki hafa af föðurarfi sínum, nothing of their patrimony, Eg. 25; vil ek at þú takir slíkt sem þér líkar af varningi, take what you like of the stores, Nj. 4; at þú eignist slíkt af fé okkru sem þú vili, 94.β. ellipt., en nú höfum vér kjörit, en þat er af krossinum, a slice of, Fms. vii. 89; Þórðr gaf Skólm frænda sínum af landnámi sínu, a part of, Landn. 211; hafði hann þat af hans eigu er hann vildi, Sturl. ii. 169; þar lá forkr einn ok brotið af endanum, the point broken off, Háv. 24, Sturl. i. 169.γ. absol. off; beit hann höndina af, þar sem nú heitir úlfliðr, bit the hand off, Edda 17; fauk af höfuðit, the head flew off, Nj. 97; jafnt er sem þér synist, af er fótrinn, the foot is off, id.; af bæði eyru, both ears off, Vm. 29.2. with the notion of—among; mestr skörungr af konum á Norðrlöndum, the greatest heroine in the North, Fms. i. 116; hinn efniligasti maðr af ungum mönnum í Austfjörðum, the most hopeful of youths in the Eastfirths, Njarð. 364; af ( among) öllurn hirðmönnuni virði konungr mest skáld sín, Eg. 27; ef hann vildi nokkura kaupa af þessum konum, Ld. 30; ör liggr þar útiá vegginum, ok er sú af þeirra örum, one of their own arrows, Nj. 115.β. from, among, belonging to; guð kaus hana af ollum konum sér til móður, of the Virgin Mary, Mar. A. i. 27.γ. metaph., kunna mikit (lítið) af e-u, to know much, little of, Bragi kann mest af skáldskap, is more cunning of poetry than any one else, Edda 17.δ. absol. out of, before, in preference to all others; Gunnarr bauð þér góð boð, en þú vildir eingi af taka, you would choose none of them, Nj. 77; ráða e-t af, to decide; þó mun faðir minn mestu af ráða, all depends upon him, Ld. 22; konungr kveðst því mundu heldr af trúa, preferred believing that of the two, Eg. 55; var honum ekki vildara af ván, he could expect nothing better, 364.3. with the additional sense of instrumentality, with; ferma skip af e-u, to freight a ship with, Eg. 364; hlaða mörg skip af korni, load many ships with corn, Fms. xi. 8; klyfja tvá hesta af mat, Nj. 74; var vágrinn skipaðr af herskipum, the bay was covered with war ships, 124; fylla ker af glóðum, fill it with embers, Stj. 319; fylla heiminn af sínu kyni, to fill the world with his offspring, Ver. 3.III. denoting the substance of which a thing is made, of; used indifferently with ór, though ór be more frequent; þeir gerðu af honum jörðina, af blóði hans sæinn ok vötnin, of the creation of the world from the corpse of the giant Ymir; the poem Gm. 40, 41, constantly uses ór in this sense, just as in modern Icelandic, Edda 5; svá skildu þeir, at allir hlutir væri smíðaðir af nokkru efni, 147 (pref.); húsit var gert af timbrstokkum, built of trunks of timber, Eg. 233; hjöhin vóru af gulli, of gold, golden, Fms. i. 17; af osti, of cheese, but in the verse 1. c. ór osti, Fms. vi. 253; línklæði af lérepti, linen, Sks. 287.2. metaph. in the phrases, göra e-t af e-n ( to dispose of), verða af ( become of), hvat hefir þú gört af Gunnari, what hast thou done with Gunnar? Njarð. 376; hvat af motrinuni er orðit, what has become of it? of a lost thing, Ld. 208; hverfr Óspakr á burt, svá eigi vita menn hvat af honum er orðit, what has become of him? Band. 5.IV. denoting parentage, descent, origin, domicile, abode:1. parentage, of, from, used indifferently with frá; ok eru af þeim komnir Gilsbekkingar, descend from them, but a little below—frá honum eru konmir Sturlungar, Eb. 338, cp. afkvæmi; af ætt Hörðakára, Fms. i. 287; kominn af Trojumönnum, xi. 416; af Ása-ætt (Kb. wrongly at), Edda I.β. metaph., vera af Guði (theol.), of God, = righteous, 686 B. 9; illr ávöxtr af íllri rót, Fms. ii. 48; Asia er kölluð af nafni nokkurar konu, derives her name from, Stj. 67; af honum er bragr kallaðr skáldskapr, called after his name, Edda 17.2. of domicile; af danskri tungu, of Danish or Scandinavian origin, speaking the Danish tongue, Grág. ii. 73; hvaðan af löndum, whence, native of what country? Ísl.β. especially denoting a man’s abode, and answering to á and í, the name of the farm (or country) being added to proper names, (as in Scotland,) to distinguish persons of the same name; Hallr af Síðu, Nj. 189; Erlingr af Straumey, 273; Ástríðr af Djúpárbakka, 39; Gunnarr af Hlíðarenda (more usual frá); þorir haklangr konungr af Ögðum, king of Agdir, Eg. 35, etc.; cp. ór and frá.V. denoting a person with whom an act, feeling, etc. originates, for the most part with a periphrastic passive:1. by, the Old Engl. of; as, ek em sendr hingað af Starkaði ok sonum hans, sent hither by, Nj. 94; inna e-t af hendi, to perform, 257; þó at alþýða væri skírð af kennimönnum, baptized of, Fms. ii. 158; meira virðr af mönnum, higher esteemed, Ld. 158; ástsæll af landsmönnum, beloved, íb. 16; vinsæll af mönnum, Nj. 102; í allgóðu yfirlæti af þeim feðgum, hospitably treated by them, Eg. 170; var þá nokkut drukkið af alþjóð, there was somewhat hard drinking of the people, Sturl. iii. 229; mun þat ekki upp tekið af þeim sükudólgum mínum, they will not clutch at that, Nj. 257; ef svá væri í hendr þér búit af mér, if í had so made everything ready to thy hands, Ld. 130; þá varð fárætt um af föður hans, his father said little about it, Fms. ii. 154.2. it is now also sometimes used as a periphrase of a nom., e. g. ritað, þýtt af e-m, written, translated, edited by, but such phrases scarcely occur in old writers.VI. denoting cause, ground, reason:1. originating from, on account of, by reason of; af frændsemis sökum, for kinship’s sake, Grág. ii. 72; ómáli af áverkum, speechless from wounds, 27; af manna völdum, by violence, not by natural accident, of a crime, Nj. 76; af fortölum Halls, through his pleading, 255; af ástsæld hans ok af tölum þeirra Sæmundar, by his popularity and the eloquence of S., Íb. 16; af ráðum Haralds konungs, by his contriving, Landn. 157; úbygðr af frosti ok kulda, because of frost and cold, Hkr. i. 5.β. adverbially, af því, therefore, Nj. 78; af hví, why? 686 B. 9; þá verðr bóndi heiðinn af barni sínu, viz. if he does not cause his child to be christened, K. Þ. K. 20.2. denoting instrumentality, by means of; af sinu fé, by one’s own means, Grág. i. 293; framfæra e-n af verkum sinum, by means of one’s own labour, K. Þ. K. 142; draga saman auð af sökum, ok vælum ok kaupum, make money by, 623. I; af sínum kostnaði, at hi s own expense, Hkr. i. 217.β. absol., hún fellir á mik dropa svá heita at ek brenn af öll, Ld. 328; hann fékk af hina mestu sæmd, derived great honotur from it, Nj. 88; elli sótti á hendr honum svá at hann lagðist í rekkju af, he grew bedridden from age, Ld. 54; komast undan af hlaupi, escape by running, Fms. viii. 58; spinna garn af rokki, spin off a wheel (now, spinna á rokk), from a notion of instrumentality, or because of the thread being spun out (?), Eb. 92.3. denoting proceeding, originating from; lýsti af höndum hennar, her hands spread beams of light, Edda 22; allir heimar lýstust ( were illuminated) af henni, id.; en er lýsti af degi, when the day broke forth, Fms. ii. 16; lítt var lýst af degi, the day was just beginning to break, Ld. 46; þá tók at myrkja af nótt, the ‘mirk-time’ of night began to set in, Eg. 230; tók þá brátt at myrkva af nótt, the night grew dark, Hkr. ii. 230.4. metaph., standa, leiða, hljótast af, to be caused by, result from; opt hlýtst íllt af kvenna hjali, great mischief is wrought by women’s gossip (a proverb), Gísl. 15, 98; at af þeim mundi mikit mein ok úhapp standa, be caused by, Edda 18; kenna kulda af ráðum e-s, to feel sore from, Eb. 42; þó mun her hljótast af margs manns bani, Nj, 90.5. in adverbial phrases, denoting state of mind; af mikilli æði, in fury, Nj. 116; af móð, in great emotion, Fms. xi. 221; af áhyggju, with concern, i. 186; af létta, frankly, iii. 91; af viti, collectedly, Grág. ii. 27; af heilu, sincerely, Eg. 46; áf fári, in rage; af æðru, timidly, Nj. (in a verse); af setning, composedly, in tune, Fms. iii. 187; af mikilli frægð, gallantly, Fas. i. 261; af öllu afli, with all might, Grág. ii. 41; af riki, violently, Fbr. (in a verse); af trúnaði, confidently, Grág. i. 400.VII. denoting regard to, of, concerning, in respect of, as regards:1. with verbs, denoting to tell of, be informed, inquire about, Lat. de; Dioscorides segir af grasi því, speaks of, 655 xxx. 5; er menn spurðu af landinu, inquired about it, Landn. 30; halda njósn af e-u, Nj. 104; er þat skjótast þar af at segja, Eg. 546, Band. 8.β. absol., hann mun spyrja, hvárt þér sé nokkut af kunnigt hversu for með okkr, whether you know anything about, how, Nj. 33; halda skóla af, to hold a school in a science, 656 A. i. 19 (sounds like a Latinism); en ek gerða þik sera mestan mann af öllu, in respect of all, that you should get all the honour of it, Nj. 78.2. with adjectives such as mildr, illr, góðrafe-u, denoting disposition or character in respect to; alira manna mildastr af fo, very liberal, often-banded, Fms. vii. 197; mildr af gulli, i. 33; góðr af griðum, merciful, Al. 33; íllr af mat en mildr af gulli, Fms. i. 53; fastr af drykk, close, stingy in regard to, Sturl. ii. 125; gat þess Hildigunnr at þú mundir góðr af hestinum, that you would be good about the horse, Nj. 90, cp. auðigr at, v. at, which corresponds to the above phrases; cp. also the phrase af sér above, p. 4, col. I, ll. 50 sqq.VIII. periphrasis of a genitive (rare); provincialis af öllum Predikaraklaustrum, Fms. x. 76; vera af hinum mesta fjandskap, to breathe deep hatred to, be on bad terms with, ix. 220; af hendi, af hálfu e-s, on one’s behalf, v. those words.IX. in adverbial phrases; as, af launungu, secretly; af hljóði, silently; v. those words.β. also used absolutely with a verb, almost adverbially, nearly in the signification off, away; hann bað þá róa af fjörðinn, pass the firth swiftly by rowing, row the firth off, Fms. ix. 502; var pá af farit þat seni skerjóttast var, was past, sailed past, Ld. 142; ok er þeir höfðu af fjórðung, past one fourth of the way, Dropl. 10: skína af, to clear up, of the skv, Eb. 152; hence in common language, skína af sér, when the sun breaks forth: sofa af nóttina, to sleep it away, Fms. ii. 98; leið af nóttin, the night past away, Nj. 53; dvelja af stundir, to kill the time, Band. 8; drepa af, to kill; láta af, to slaughter, kill off;γ. in exclamations; af tjöldin, off with the awnings, Bs. i. 420, Fins, ix. 49.δ. in the phrases, þar af, thence; hér af, hence, Fms. ii. 102; af fram, straight on, Nj. 144; now, á fram, on, advance.X. it often refers to a whole sentence or to an adverb, not only like other prepp. to hér, hvar, þar, but also redundantly to hvaðan, héðan, þaðan, whence, hence, thence.2. the preposition may sometimes be repeated, once elliptically or adverbially, and once properly, e. g. en er af var borit at borðinu, the cloth was taken off from the table, Nj. 176; Guð þerrir af (off, away) hvert tár af ( from) augum heilagra manna, God wipes off every tear from the eyes of his saints, 655 xx. vii. 17; skal þó fyrst bætr af lúka af fé vegaiula, pay off, from, Gþl. 160, the last af may be omitted—var þá af borið borðinu—and the prep. thus be separated from its case, or it may refer to some of the indecl. relatives er or sem, the prep. hvar, hér, þar being placed behind them without a case, and referring to the preceding relative, e. g. oss er þar mikit af sagt auð þeim, we have been told much about these riches, Band. 24; er þat skjótast þar af at segja, in short, shortly. Eg. 546; þaðan af veit ek, thence í infer, know, Fms. i. 97.XI. it is moreover connected with a great many verbs besides those mentioned above, e. g. bera af, to excel, whence afbragð, afbrigði; draga af, to detract, deduct, hence afdráttr; veita ekki af, to be hard with; ganga at, to be left, hence afgangr; standast af um e-t, to stand, how matters stand; sem af tekr, at a furious rate; vita af, to be conscious, know about (vide VII).D. As a prefix to compounds distinction is to be made between:I. af privativum, denoting diminution, want, deduction, loss, separation, negation of, etc., answering indifferently to Lat. ab-, de-, ex-, dis-, and rarely to re- and se-, v. the following COMPDS, such as segja, dicere, but afsegja, negare; rækja, colere, but afrækja, negligere; aflaga, contra legem; skapligr, normalis, afskapligr, deformis; afvik, recessus; afhús, afhellir, afdalr, etc.II. af intensivum, etymologically different, and akin to of, afr-, e. g. afdrykkja = ofdrykkja, inebrietas; afbrýði, jealously; afbendi, tenesmus; afglapi, vir fatuus, etc. etc. Both the privative and the intensive af may be contracted into á, esp. before a labial f, m, v, e. g. á fram = af fram; ábrýði = afbrýði; ávöxtr = afvöxtr; áburðr = afburðr; ávíta = afvíta (?). In some cases dubious. With extenuated and changed vowel; auvirðiligr or övirðiligr, depreciated, = afv- etc., v. those words. -
19 BERA
* * *I)(ber; bar, bárum; borinn), v.I.1) to bear, carry, convey (bar B. biskup í börum suðr í Hvamm);bera (farm) af skipi, to unload a ship;bera (mat) af borði, to take (the meat) off the table;bera e-t á hesti, to carry on horseback;2) to wear (bera klæði, vápn, kórónu);bera œgishjálm, to inspire fear and awe;3) to bear, produce, yield (jörðin berr gras; tré bera aldin, epli);4) to bear, give birth to, esp. of sheep and cows;kýr hafði borit kálf, had calved;absol., ván at hón mundi bera, that the cow would calve;the pp. is used of men; hann hafði verit blindr borinn, born blind;verða borinn í þenna heim, to be born into this world;þann sóma, sem ek em til borinn, born to;borinn e-m, frá e-m (rare), born of;Nótt var Nörvi borin, was the daughter of N.;borinn Sigmundi, son of S.;5) bera e-n afli, ofrafli, ofrliði, ofrmagni, ofríki, to bear one down, overcome, oppress, one by odds or superior force;bera e-n ráðum, to overrule one;bera e-n málum, to bear one down (wrongfully) in a lawsuit;bera e-n sök, to charge one with a fault;bera e-n bjóri, to make drunk with beer;verða bráðum borinn, to be taken by surprise;borinn verkjum, overcome by pains;þess er borin ván, there is no hope, all hope is gone;borinn baugum, bribed; cf. bera fé á e-n, to bribe one;6) to lear, be capable of bearing (of a ship, horse, vehicle);þeir hlóðu bæði skipin sem borð báru, with as much as they could carry;fig., to sustain, support (svá mikill mannfjöldi, at landit fekk eigi borit);of persons, to bear up against, endure, support (grief, sorrow, etc.);absol., bar hann drengiliga, he bore it manfully;similarly, bera (harm) af sér, berast vel (illa, lítt) af;bar hon sköruliga af sér, she bore up bravely;hversu berst Auðr af um bróðurdauðann, how does she bear it?hon berst af lítt, she is much cast down;bera sik vel upp, to bear well up against;7) bera e-t á, e-n á hendr e-m, to charge or tax one with (eigi erum vér þess valdir, er þú berr á oss);bera (kvið) á e-n, to give a verdict against, declare guilty (í annat sinn báru þeir á Flosa kviðinn);bera af e-m (kviðinn), to give a verdict for;bera e-t af sér, to deny having done a thing;bera or bera vitni, vætti, to bear witness, testify;bera or bera um e-t, to give a verdict in a case;bera e-n sannan at sök, to prove guilty by evidence;bera e-n undan sök, to acquit;bera í sundr frændsemi þeirra, to prove (by evidence) that they are not relations;bera e-m vel (illa) söguna, to give a favourable (unfavourable) account of one;refl. (pass.), berast, to be proved by evidence (þótt þér berist þat faðerni, er þú segir);8) to set forth, report, tell;bera e-m kveðju (orð, orðsending), to bring one a greeting, compliments (word, message);bera or bera fram erindi sín fyrir e-n, to state (tell) one’s errand or to plead one’s case before one;bera e-m njósn, to apprise one;bera e-t upp, to produce, mention, tell;bera upp gátu, to give (propound) a riddle;bera upp erindi sín, to state one’s errand;bera saman ráð sín, to consult together;eyddist það ráð, er þeir báru saman, which they had designed;9) to keep, hold, bear, of a title (bera jarlnafn, konnungsnafn);bera (eigi) giptu, gæfu, hammingju, auðnu til e-s, (not) to have the good fortune to do a thing (bar hann enga gæfu til at þjóna þér);bera vit, skyn, kunnáttu á e-t, to have knowledge of, uniderstanding about;vel viti borinn, endowed with a good understanding;bera hug, áræði, þor, traust til e-s, to have courage, confidence to do a thing;bera áhyggju fyrir e-u, to be concerned about;bera ást, elsku, hatr til e-s, to bear affection, love, hatred to;10) to bear off or away, carry off (some gain);bera sigr af e-m, af e-u, to carry off the victory from or in;hann hafði borit sigr af tveim orustum, he had been victorious in two battles;bera hærra (lægra) hlut to get the best (the worst) of it;bera efra (hærra) skjöld, to gain the victory;bera hátt (lágt) höfuðit, to bear the head high (low), to be in high (low) spirits;bera halann bratt, lágt, to cock up or let fall the tail, to be in high or low spirits;11) with preps.:bera af e-m, to surpass;en þó bar Bolli af, surpassed all the rest;bera af sér högg, lag to ward off, parry a blow or thrust;bera eld at, to set fire to;bera fjötur (bönd) at e-m, to put fetters (bonds) on one;bera vápn á e-n, to attack one with sharp weapons;bera á or í, to smear, anoint (bera vatn í augu sér, bera tjöru í höfuð sér);bera e-t til, to apply to, to try if it fits (bera til hvern lykil af öðrum at portinu);bera e-t um, to wind round;þá bar hann þá festi um sik, made it fast round his body;bera um með e-n, to bear with, have patience with;bera út barn, to expose a child;12) refl., berast mikit (lítit) á, to bear oneself proudly (humbly);láta af berast, to die;láta fyrir berast e-s staðar, to stay, remain in a place (for shelter);berast e-t fyrir, to design a thing (barst hann þat fyrir at sjá aldregi konur);at njósna um, hvat hann bærist fyrir, to inquire into what he was about;berast vápn á, to attack one another;berast at or til, to happen;þat barst at (happened) á einhverju sumri;ef svá harðliga kann til at berast, if that misfortune does happen;berast í móti, to happen, occur;hefir þetta vel í móti borizt, it is a happy coincidence;berast við, to be prevented;ok nú lét almáttugr guð við berast kirkjubrunann, prevented, stopped the burning of the church;II. impers., denoting a sort of passive or involuntary motion;1) with acc., it bears or carries one to a place;alla berr at sama brunni, all come to the same well (end);bar hann (acc.) þá ofan gegnt Ösuri, he happened to come down just opposite to Ö.;esp. of ships and sailors; berr oss (acc.) til Íslands eða annarra landa, we drift to Iceland or other countries;þá (acc.) bar suðr í haf, they were carried out southwards;Skarpheðin (acc.) bar nú at þeim, S. came suddenly upon them;ef hann (acc.) skyldi bera þar at, if he should happen to come there;e-n berr yfir, one is borne onwards, of a bird flying, a man riding;hann (acc.) bar skjótt yfir, it passed quickly (of a flying meteor);2) followed by preps.:Gunnar sér, at rauðan kyrtil bar við glugginn, that a red kirtle passed before the window;hvergi bar skugga (acc.) á, there was nowhere a shadow;e-t berr fram (hátt), is prominent;Ólafr konungr stóð í lyptingu ok bar hann (acc.) hátt mjök, stood out conspicuously;e-t berr á milli, comes between;leiti (acc.) bar á milli, a hill hid the prospect;fig. e-m berr e-t á milli, they are at variance about a thing;mart (acc.) berr nú fyrir augu mér, many things come now before my eyes;veiði (acc.) berr í hendr e-m, game falls to one’s lot;e-t berr undan, goes amiss, fails;bera saman, to coincide;bar nöfn þeirra saman, they had the same name;fig., with dat.; bar öllum sögum vel saman, all the stories agreed well together;fund várn bar saman, we met;3) bera at, til, við, at hendi, til handa, to befall, happen, with dat. of the person;svá bar at einn vetr, it happened one winter;þó at þetta vandræði (acc.) hafi nú borit oss (dat.) at hendi, has befallen us;bar honum svá til, it so befell him;þat bar við (it so happened), at Högni kom;raun (acc.) berr á, it is proved by fact;4) of time, to fall upon;ef þing (acc.) berr á hina helgu viku, if the parliament falls in the holy week;bera í móti, to coincide, happen exactly at the same time;5) denoting cause;e-t berr til, causes a thing;konungr spurði, hvat til bæri úgleði hans, what was the cause of his grief;ætluðu þat þá allir, at þat mundi til bera, that that was the reason;berr e-m nauðsyn til e-s, one is obliged to do a thing;6) e-t berr undir e-n, falls to a person’s lot;hon á arf at taka, þegar er undir hana berr, in her turn;e-t berr frá, is surpassing;er sagt, at þat (acc.) bæri frá, hvé vel þeir mæltu, it was extraordinary how well they spoke;7) e-t berr bráðum, happens of a sudden;e-t berr stóru, stórum (stœrrum), it amounts to much (more), it matters a great deal (more), it is of great (greater) importance;8) absol. or with an adv., vel, illa, with infin.;e-m berr (vel, illa) at gera e-t, it becomes, beseems one (well, ill) to do a thing (berr yðr vel, herra, at sjá sannindi á þessu máli);used absol., berr vel, illa, it is beseeming, proper, fit, or unbeseeming, improper, unfit (þat þykkir eigi illa bera, at).(að), v. to make bare (hon beraði likam sinn).* * *1.u, f.I. [björn], a she-bear, Lat. ursa; the primitive root ‘ber’ remains only in this word (cp. berserkr and berfjall), björn (q. v.) being the masc. in use, Landn. 176, Fas. i. 367, Vkv. 9: in many Icel. local names, Beru-fjörðr, -vík, from Polar bears; fem. names, Bera, Hallbera, etc., Landn.II. a shield, poët., the proverb, baugr er á beru sæmstr, to a shield fits best a baugr (q. v.), Lex. Poët., Edda (Gl.); hence names of poems Beru-drápa, Eg.2.bar, báru, borit, pres. berr,—poët. forms with the suffixed negative; 3rd pers. sing. pres. Indic. berrat, Hm. 10; 3rd pers. sing. pret. barat, Vellekla; 1st pers. sing. barkak, Eb. 62 (in a verse); barkat ek, Hs. 8; 2nd pers. sing. bartattu; 3rd pers. pl. bárut, etc., v. Lex. Poët. [Gr. φέρειν; Lat. ferre; Ulf. bairan; A. S. beran; Germ. gebären; Engl. bear; Swed. bära; Dan. bære].A. Lat. ferre, portare:I. prop. with a sense of motion, to bear, carry, by means of the body, of animals, of vehicles, etc., with acc., Egil tók mjöðdrekku eina mikla, ok bar undir hendi sér, Eg. 237; bar hann heim hrís, Rm. 9; konungr lét bera inn kistur tvær, báru tveir menn hverja, Eg. 310; bera farm af skipi, to unload a ship, Ld. 32; bera (farm) á skip, to load a ship, Nj. 182; tóku alla ösku ok báru á á ( amnem) út, 623, 36; ok bar þat ( carried it) í kerald, 43, K. Þ. K. 92; b. mat á borð, í stofu, to put the meat on table, in the oven; b. mat af borði, to take it off table, Eb. 36, 266, Nj. 75, Fms. ix. 219, etc.2. Lat. gestare, ferre, denoting to wear clothes, to carry weapons; skikkja dýr er konungr hafði borit, Eg. 318; b. kórónu, to wear the crown, Fms. x. 16; atgeir, Nj. 119; vápn, 209: metaph., b. ægishjálm, to inspire fear and awe; b. merki, to carry the flag in a battle, Nj. 274, Orkn. 28, 30, 38, Fms. v. 64, vi. 413; bera fram merki, to advance, move in a battle, vi. 406.3. b. e-t á hesti (áburðr), to carry on horseback; Auðunn bar mat á hesti, Grett. 107; ok bar hrís á hesti, 76 new Ed.; þeir báru á sjau hestum, 98 new Ed.II. without a sense of motion:1. to give birth to; [the root of barn, bairn; byrja, incipere; burðr, partus; and burr, filius: cp. Lat. parĕre; also Gr. φέρειν, Lat. ferre, of child-bearing.] In Icel. prose, old as well as mod., ‘ala’ and ‘fæða’ are used of women; but ‘bera,’ of cows and sheep; hence sauðburðr, casting of lambs, kýrburðr; a cow is snembær, siðbær, Jólabær, calves early, late, at Yule time, etc.; var ekki ván at hon ( the cow) mundi b. fyr en um várit, Bs. i. 193, 194; kýr hafði borit kálf, Bjarn. 32; bar hvárrtveggi sauðrinn sinn burð, Stj. 178: the participle borinn is used of men in a great many compds in a general sense, aptrborinn, árborinn, endrborinn, frjálsborinn, goðborinn, höldborinn, hersborinn, konungborinn, óðalborinn, samborinn, sundrborinn, velborinn, úborinn, þrælborinn, etc.; also out of compds, mun ek eigi upp gefa þann sóma, sem ek em til borinn, … entitled to by inheritance, Ld. 102; hann hafði blindr verit borinn, born blind, Nj. 152, Hdl. 34, 42, Vsp. 2: esp. borinn e-m, born of one, Rm. 39, Hdl. 12, 23, 27, Hðm. 2, Gs. 9, Vþm. 25, Stor. 16, Vkv. 15; borinn frá e-m, Hdl. 24: the other tenses are in theol. Prose used of Christ, hans blezaða son er virðist at láta berast hingað í heim af sinni blezaðri móður, Fms. i. 281; otherwise only in poetry, eina dóttur (acc.) berr álfröðull (viz. the sun, regarded as the mother), Vþm. 47; hann Gjálp um bar, hann Greip um bar …, Hdl. 36: borit (sup.), Hkv. 1. 1.β. of trees, flowers; b. ávöxt, blóm …, to bear fruit, flower … (freq.); bar aldinviðrinn tvennan blóma, Fms. ix. 265; cp. the phrase, bera sitt barr, v. barr.2. denoting to load, with acc. of the person and dat. of the thing:α. in prop. sense; hann hafði borit sik mjök vápnum, he had loaded himself with arms, i. e. wore heavy armour, Sturl. iii. 250.β. but mostly in a metaph. sense; b. e-n ofrafli, ofrmagni, ofrliði, ofríki, magni, to bear one down, to overcome, oppress one, by odds or superior force, Grág. i. 101, ii. 195, Nj. 80, Hkr. ii. 371, Gþl. 474, Stj. 512, Fms. iii. 175 (in the last passage a dat. pers. badly); b. e-n ráðum, to overrule one, Nj. 198, Ld. 296; b. e-n málum, to bearhim down (wrongfully) in a lawsuit, Nj. 151; b. e-n bjóri, to make drunk, Vkv. 26: medic., borinn verkjum, sótt, Bjarn. 68, Og. 5; bölvi, Gg. 2: borne down, feeling heavy pains; þess er borin ván, no hope, all hope is gone, Ld. 250; borinn sök, charged with a cause, Fms. v. 324, H. E. i. 561; bráðum borinn, to be taken by surprise, Fms. iv. 111; b. fé, gull á e-n, to bring one a fee, gold, i. e. to bribe one, Nj. 62; borinn baugum, bribed, Alvm. 5; always in a bad sense, cp. the law phrase, b. fé í dóm, to bribe a court, Grág., Nj. 240.3. to bear, support, sustain, Lat. sustinere, lolerare, ferre:α. properly, of a ship, horse, vehicle, to bear, be capable of bearing; þeir hlóðu bæði skipin sem borð báru, all that they could carry, Eb. 302;—a ship ‘berr’ ( carries) such and such a weight; but ‘tekr’ ( takes) denotes a measure of fluids.β. metaph. to sustain, support; dreif þannig svá mikill mannfjöldi at landit fékk eigi borit, Hkr. i. 56; but metaph. to bear up against, endure, support grief, sorrow, etc., sýndist öllum at Guð hefði nær ætlað hvat hann mundi b. mega, Bs. i. 139; biðr hann friðar ok þykist ekki mega b. reiði hans, Fms. iii. 80: the phrase, b. harm sinn í hljóði, to suffer silently; b. svívirðing, x. 333: absol., þótti honum mikit víg Kjartans, en þó bar hann drengilega, he bore it manfully, Ld. 226; er þat úvizka, at b. eigi slíkt, not to bear or put up with, Glúm. 327; b. harm, to grieve, Fms. xi. 425: in the phrases, b. sik, b. af sér, berask, berask vel (illa, lítt), to bear oneself, to bear up against misfortune; Guðrúnu þótti mikit fráfall Þorkels, en þó bar hon sköruliga af sér, she bore her bravely up, Ld. 326–328; lézt hafa spurt at ekkjan bæri vel af sér harmana, Eb. 88; berask af; hversu bersk Auðr af um bróðurdauðann? (how does she bear it?); hón bersk af lítt ( she is much borne down) ok þykir mikit, Gísl. 24; niun oss vandara gört en öðrum at vér berim oss vel (Lat. fortiter ferre), Nj. 197; engi maðr hefði þar jamvel borit sik, none bad borne himself so boldly, Sturl. iii. 132; b. sik vel upp, to bear well up against, bear a stout heart, Hrafn. 17; b. sik beiskliga ( sorely), Stj. 143; b. sik lítt, to be downcast, Fms. ii. 61; b. sik at göra e-t, to do one’s best, try a thing.III. in law terms or modes of procedure:1. bera járn, the ordeal of bearing hot iron in the hand, cp. járnburðr, skírsla. This custom was introduced into Scandinavia together with Christianity from Germany and England, and superseded the old heathen ordeals ‘hólmganga,’ and ‘ganga undir jarðarmen,’ v. this word. In Norway, during the civil wars, it was esp. used in proof of paternity of the various pretenders to the crown, Fms. vii. 164, 200, ix. Hák. S. ch. 14, 41–45, viii. (Sverr. S.) ch. 150, xi. (Jómsv. S.) ch. 11, Grett. ch. 41, cp. N. G. L. i. 145, 389. Trial by ordeal was abolished in Norway A. D. 1247. In Icel. It was very rarely mentioned, vide however Lv. ch. 23 (paternity), twice or thrice in the Sturl. i. 56, 65, 147, and Grág. i. 341, 361; it seems to have been very seldom used there, (the passage in Grett. S. l. c. refers to Norway.)2. bera út (hence útburðr, q. v.), to expose children; on this heathen custom, vide Grimm R. A. In heathen Icel., as in other parts of heathen Scandinavia, it was a lawful act, but seldom exercised; the chief passages on record are, Gunnl. S. ch. 3 (ok þat var þá siðvandi nokkurr, er land var allt alheiðit, at þeir menn er félitlir vórn, en stóð ómegð mjök til handa létu út bera börn sín, ok þótti þó illa gört ávalt), Fs. Vd. ch. 37, Harð. S. ch. 8, Rd. ch. 7, Landn. v. ch. 6, Finnb. ch. 2, Þorst. Uxaf. ch. 4, Hervar. S. ch. 4, Fas. i. 547 (a romance); cp. Jómsv. S. ch. 1. On the introduction of Christianity into Icel. A. D. 1000, it was resolved that, in regard to eating of horse-flesh and exposure of children, the old laws should remain in force, Íb. ch. 9; as Grimm remarks, the exposure must take place immediately after birth, before the child had tasted food of any kind whatever, and before it was besprinkled with water (ausa vatni) or shown to the father, who had to fix its name; exposure, after any of these acts, was murder, cp. the story of Liafburga told by Grimm R. A.); v. Also a Latin essay at the end of the Gunnl. S. (Ed. 1775). The Christian Jus Eccl. put an end to this heathen barbarism by stating at its very beginning, ala skal barn hvert er borit verðr, i. e. all children, if not of monstrous shape, shall be brought up, N. G. L. i. 339, 363.β. b. út (now more usual, hefja út, Am. 100), to carry out for burial; vera erfðr ok tit borinn, Odd. 20; var hann heygðr, ok út borinn at fornum sið, Fb. i. 123; b. á bál, to place (the body and treasures) upon the pile, the mode of burying in the old heathen time, Fas. i. 487 (in a verse); var hon borin á bálit ok slegit í eldi, Edda 38.B. Various and metaph. cases.I. denoting motion:1. ‘bera’ is in the Grág. the standing law term for delivery of a verdict by a jury (búar), either ‘bera’ absol. or adding kvið ( verdict); bera á e-n, or b. kvið á e-n, to give a verdict against, declare guilty; bera af e-m, or b. af e-m kviðinn, to give a verdict for; or generally, bera, or b. um e-t, to give a verdict in a case; bera, or b. vitni, vætti, also simply means to testify, to witness, Nj. 111, cp. kviðburðr ( delivering of verdict), vitnisburðr ( bearing witness), Grág. ii. 28; eigi eigu búar ( jurors) enn at b. um þat hvat lög eru á landi hér, the jurors have not to give verdict in (to decide) what is law in the country, cp. the Engl. maxim, that jurors have only to decide the question of evidence, not of law, Grág. (Kb.) ch. 85; eigi eru búar skildir at b. um hvatvetna; um engi mál eigu þeir at skilja, þau er erlendis ( abroad) hafa görzt, id.; the form in delivering the verdict—höfum vér ( the jurors), orðit á eitt sáttir, berum á kviðburðinn, berum hann sannan at sökinni, Nj. 238, Grág. i. 49, 22, 138, etc.; í annat sinn báru þeir á Flosa kviðinn, id.; b. annattveggja af eðr á; b. undan, to discharge, Nj. 135; b. kvið í hag ( for), Grág. i. 55; b. lýsingar vætti, Nj. 87; b. vitni ok vætti, 28, 43, 44; b. ljúgvitni, to bear false witness, Grág. i. 28; b. orð, to bear witness to a speech, 43; bera frændsemi sundr, to prove that they are not relations, N. G. L. i. 147: reflex., berask ór vætti, to prove that oneself is wrongly summoned to bear witness or to give a verdict, 44: berask in a pass. sense, to be proved by evidence, ef vanefni b. þess manns er á hönd var lýst, Grág. i. 257; nema jafnmæli berisk, 229; þótt þér berisk þat faðerni er þú segir, Fms. vii. 164; hann kvaðst ætla, at honum mundi berask, that he would be able to get evidence for, Fs. 46.β. gener. and not as a law term; b. á, b. á hendr, to charge; b. e-n undan, to discharge, Fs. 95; eigi erum vér þessa valdir er þú berr á oss, Nj. 238, Ld. 206, Fms. iv. 380, xi. 251, Th. 78; b. e-m á brýnn, to throw in one’s face, to accuse, Greg. 51; b. af sér, to deny; eigi mun ek af mér b., at… ( non diffitebor), Nj. 271; b. e-m gott vitni, to give one a good…, 11; b. e-m vel (illa) söguna, to bear favourable (unfavourable) witness of one, 271.2. to bear by word of mouth, report, tell, Lat. referre; either absol. or adding kveðju, orð, orðsending, eyrindi, boð, sögu, njósn, frétt…, or by adding a prep., b. fram, frá, upp, fyrir; b. kveðju, to bring a greeting, compliment, Eg. 127; b. erindi (sín) fyrir e-n, to plead one’s case before one, or to tell one’s errand, 472, 473; b. njósn, to apprise, Nj. 131; b. fram, to deliver (a speech), talaði jungherra Magnús hit fyrsta erindi (M. made his first speech in public), ok fanst mönnum mikit um hversu úbernsliga fram var borit, Fms. x. 53; (in mod. usage, b. fram denotes gramm. to pronounce, hence ‘framburðr,’ pronunciation); mun ek þat nú fram b., I shall now tell, produce it, Ld. 256, Eg. 37; b. frá, to attest, relate with emphasis; má þat frá b., Dropl. 21; b. upp, to produce, mention, tell, þótt slík lygi sé upp borin fyrir hann, though such a lie be told him, Eg. 59; þær (viz. charges) urðu engar upp bornar ( produced) við Rút, Nj. 11; berr Sigtryggr þegar upp erindi sín (cp. Germ. ojfenbaren), 271, Ld. 256; b. upp gátu, to give (propound) a riddle, Stj. 411, Fas. i. 464; b. fyrir, to plead as an excuse; b. saman ráð sín, or the like, to consult, Nj. 91; eyddist þat ráð, er þeir báru saman, which they had designed, Post. 656 A. ii; b. til skripta, to confess (eccl.), of auricular confession, Hom. 124, 655 xx.II. in a metaphorical or circumlocutory sense, and without any sense of motion, to keep, hold, bear, of a title; b. nafn, to bear a name, esp. as honour or distinction; tignar nafn, haulds nafn, jarls nafn, lends manns nafn, konungs nafn, bónda nafn, Fms. i. 17, vi. 278, xi. 44, Gþl. 106: in a more metaph. sense, denoting endowments, luck, disposition, or the like, b. (ekki) gæfu, hamingju, auðnu til e-s, to enjoy (enjoy not) good or bad luck, etc.; at Þórólfr mundi eigi allsendis gæfu til b. um vináttu við Harald, Eg. 75, 112, 473, Fms. iv. 164, i. 218; úhamingju, 219; b. vit, skyn, kunnáttu á (yfir) e-t, to bring wit, knowledge, etc., to bear upon a thing, xi. 438, Band. 7; hence vel (illa) viti borinn, well (ill) endowed with wit, Eg. 51; vel hyggjandi borinn, well endowed with reason, Grág. ii; b. hug, traust, áræði, þor, til e-s, to have courage, confidence … to do a thing, Gullþ. 47, Fms. ix. 220, Band. 7; b. áhyggju, önn fyrir, to care, be concerned about, Fms. x. 318; b. ást, elsku til e-s, to bear affection, love to one; b. hatr, to hate: b. svört augu, to have dark eyes, poët., Korm. (in a verse); b. snart hjarta, Hom. 5; vant er þat af sjá hvar hvergi berr hjarta sitt, where he keeps his heart, Orkn. 474; b. gott hjarta, to bear a proud heart, Lex. Poët., etc. etc.; b. skyndi at um e-t, to make speed with a thing, Lat. festinare, Fms. viii. 57.2. with some sense of motion, to bear off or away, carry off, gain, in such phrases as, b. sigr af e-m, af e-u, to carry off the victory from or in …; hann hafði borit sigr af tveim orrustum, er frægstar hafa verit, he had borne off the victory in two battles, Fms. xi. 186; bera banaorð af e-m, to slay one in a fight, to be the victor; Þorr berr banaorð af Miðgarðsormi, Edda 42, Fms. x. 400: it seems properly to mean, to bear off the fame of having killed a man; verðat svá rík sköp, at Regin skyli mitt banorð bera, Fm. 39; b. hærra, lægra hlut, ‘to bear off the higher or the lower lot,’ i. e. to get the best or the worst of it, or the metaphor is taken from a sortilege, Fms. ii. 268, i. 59, vi. 412; b. efra, hærra skjöld, to carry the highest shield, to get the victory, x. 394, Lex. Poët.; b. hátt (lágt) höfuðit, to bear the head high (low), i. e. to be in high or low spirits, Nj. 91; but also, b. halann bratt (lágt), to cock up or let fall the tail (metaph. from cattle), to be in an exultant or low mood: sundry phrases, as, b. bein, to rest the bones, be buried; far þú til Íslands, þar mun þér auðið verða beinin at b., Grett. 91 A; en þó hygg ek at þú munir hér b. beinin í Norðrálfunni, Orkn. 142; b. fyrir borð, to throw overboard, metaph. to oppress; verðr Þórhalli nú fyrir borð borinn, Th. was defied, set at naught, Fær. 234; b. brjóst fyrir e-m, to be the breast-shield, protection of one, Fms. vii. 263: also, b. hönd fyrir höfuð sér, metaph. to put one’s hand before one’s head, i. e. to defend oneself; b. ægishjálm yfir e-m, to keep one in awe and submission, Fm. 16, vide A. I. 2.III. connected with prepp., b. af, and (rarely) yfir (cp. afburðr, yfirburðr), to excel, surpass; eigi sá hvárttveggja féit er af öðrum berr, who gets the best of it, Nj. 15; en þó bar Bolli af, B. surpassed all the rest, Ld. 330; þat mannval bar eigi minnr af öðrum mönnum um fríðleik, afi ok fræknleik, en Ormrinn Langi af öðrum skipum, Fms. ii. 252; at hinn útlendi skal yfir b. ( outdo) þann sem Enskir kalla meistara, xi. 431: b. til, to apply, try if it fits; en er þeir báru til (viz. shoes to the hoof of a horse), þá var sem hæfði hestinum, ix. 55; bera til hvern lykil at öðrum at portinu, Thom. 141; b. e-t við, to try it on (hence viðburðr, experiment, effort): b. um, to wind round, as a cable round a pole or the like, Nj. 115; þá bar hann þá festi um sik, made it fast round his body, Fms. ix. 219; ‘b. e-t undir e-n’ is to consult one, ellipt., b. undir dóm e-s; ‘b. e-t fyrir’ is to feign, use as excuse: b. á, í, to smear, anoint; b. vatn í augu sér, Rb. 354; b. tjöru í höfuð sér, Nj. 181, Hom. 70, 73, cp. áburðr; b. gull, silfr, á, to ornament with gold or silver, Ld. 114, Finnb. 258: is now also used = to dung, b. á völl; b. vápn á e-n, to attack one with sharp weapons, Eg. 583, Fms. xi. 334: b. eld at, to set fire to, Nj. 122; b. fjötur (bönd) at e-m, to put fetters (bonds) on one, Fms. x. 172, Hm. 150: metaph. reflex., bönd berask at e-m, a law term, the evidence bears against one; b. af sér, to parry off; Gyrðr berr af sér lagit, G. parries the thrust off, Fms. x. 421; cp. A. II. 3. β.IV. reflex., berask mikit á (cp. áburðr), to bear oneself proudly, or b. lítið á, to bear oneself humbly; hann var hinn kátasti ok barst á mikit, Fms. ii. 68, viii. 219, Eb. 258; b. lítið á, Clem. 35; láta af berask, to die; Óttarr vill skipa til um fjárfar sitt áðr hann láti af b., Fms. ii. 12: berask fyrir, to abide in a place as an asylum, seek shelter; hér munu vit láta fyrir b., Fas. iii. 471; berask e-t fyrir, to design a thing, be busy about, barsk hann þat fyrir at sjá aldregi konur, Greg. 53; at njósna um hvat hann bærist fyrir, to inquire into what he was about, Fms. iv. 184, Vígl. 19.β. recipr. in the phrase, berask banaspjót eptir, to seek for one another’s life, Glúm. 354: b. vápn á, of a mutual attack with sharp weapons, Fms. viii. 53.γ. pass., sár berask á e-n, of one in the heat of battle beginning to get wounds and give way, Nj.:—berask við, to be prevented, not to do; ok nú lét Almáttugr Guð við berast kirkjubrunnann, stopped, prevented the burning of the church, Fms. v. 144; en mér þætti gott ef við bærist, svá at hón kæmi eigi til þín, vi. 210, vii. 219; ok var þá búit at hann mundi þegar láta hamarinn skjanna honum, en hann lét þat við berask, he bethought himself and did not, Edda 35; því at mönnum þótti sem þannig mundi helzt úhæfa við berask, that mischief would thus be best prevented, Sturl. ii. 6, iii. 80.C. IMPERS.:—with a sort of passive sense, both in a loc. and temp. sense, and gener. denotes an involuntary, passive motion, happening suddenly or by chance:I. with acc. it bears or carries one to a place, i. e. one happens to come; the proverb, alla (acc.) berr at sama brunni, all come to the same well (end), Lat. omnes una manet nox; bar hann þá ofan gegnt Özuri, he happened to come in his course just opposite to Ö., Lat. delatus est, Dropl. 25: esp. of ships or sailors; nú berr svá til ( happens) herra, at vér komum eigi fram ferðinni, berr oss (acc.) til Íslands eðr annara landa, it bore us to I., i. e. if we drive or drift thither, Fms. iv. 176; þá (acc. pl.) bar suðr í haf, they drifted southwards, Nj. 124.β. as a cricketing term, in the phrase, berr (bar) út knöttinn, the ball rolls out, Gísl. 26, cp. p. 110 where it is transit.; berr Gísli ok út knöttinn, vide Vígl. ch. 11, Grett. ch. 17, Vd. ch. 37, Hallfr. S. ch. 2.γ. Skarpheðin (acc.) bar nú at þeim, Sk. came suddenly upon them, Nj. 144; bar at Hróaldi þegar allan skjöldinn, the shield was dashed against H.’s body, 198; ok skyldu sæta honum, ef hann (acc.) bæri þar at, if he should per chance come, shew himself there, Orkn. 406; e-n berr yfir, it bears one, i. e. one is borne onwards, as a bird flying, a man riding; þóttist vita, at hann (acc.) mundi fljótara yfir bera ef hann riði en gengi, that he would get on more fleetly riding than walking, Hrafn. 7; hann (acc.) bar skjótt yfir, he passed quickly, of a flying meteor, Nj. 194; e-n berr undan, escapes.2. also with acc. followed by prepp. við, saman, jafnframt, hjá, of bodies coinciding or covering one another: loc., er jafnframt ber jaðrana tungls ok sólar, if the orb of the moon and sun cover each other, Rb. 34; þat kann vera stundum, at tunglit (acc.) berr jafht á millum vár ok sólar (i. e. in a moon eclipse), 108; ber nokkut jaðar (acc.) þess hjá sólar jaðri, 34; Gunnarr sér at rauðan kyrtil (acc.) bar við glugginn, G. sees that a red kirtle passed before the window, Nj. 114; bar fyrir utan þat skip vápnaburð (acc.) heiðingja (gen. pl.), the missiles of the heathens passed over the ship without hurting them, flew too high, Fms. vii. 232; hvergi bar skugga (acc.) á, nowhere a shadow, all bright, Nj. 118; þangat sem helzt mátti nokkut yfir þá skugga bera af skóginum, where they were shadowed (hidden) by the trees, Fms. x. 239; e-t berr fram (hátt), a body is prominent, Lat. eminet; Ólafr konungr stóð í lyptingunni, bar hann (acc.) hátt mjök, king O. stood out conspicuously, ii. 308; b. yfir, þótti mjök bera hljóð (acc.) þar yfir er Ólafr sat, the sound was heard over there where O. sat, Sturl. i. 21; b. á milli, something comes between; leiti (acc.) bar á milli, a hill hid the prospect, Nj. 263: metaph., e-m berr e-t á milli, they come to dissent, 13, v. 1.; b. fyrir augu (hence fyrirburðr, vision), of a vision or the like; mart (acc.) berr nú fyrir augu mér, ek sé …, many things come now before my eyes, 104; hann mundi allt þat er fyrir hann hafði borit, i. e. all the dream, 195; eina nótt berr fyrir hann í svefni mikla sýn, Fms. i. 137, Rd. 290; veiði (acc.) berr í hendr e-m (a metaphor from hunting), sport falls to one’s lot; hér bæri veiði í hendr nú, here would be a game, Nj. 252; e-t berr undan (a metaphor from fishing, hunting term), when one misses one’s opportunity; vel væri þá … at þá veiði (acc.) bæri eigi undan, that this game should not go amiss, 69; en ef þetta (acc.) berr undan, if this breaks down, 63; hon bað hann þá drepa einhvern manna hans, heldr en allt (acc.) bæri undan, rather than that all should go amiss, Eg. 258: absol., þyki mér illa, ef undan berr, if I miss it, Nj. 155; viljum vér ekki at undan beri at…, we will by no means miss it…, Fms. viii. 309, v. 1. The passage Bs. i. 416 (en fjárhlutr sá er átt hafði Ari, bar undan Guðmundi) is hardly correct, fjárhlut þann would run better, cp. bera undir, as a law term, below.II. adding prepp.; b. við, at, til, at hendi, at móti, til handa …, to befall, happen, Lat. accidere, occurrere, with dat. of the person, (v. atburðr, viðburðr, tilburðr); engi hlut skyldi þann at b., no such thing should happen as…, Fms. xi. 76; svá bar at einn vetr, it befell, x. 201; þat hefir nú víst at hendi borit, er…, Nj. 174; þó þetta vandræði (acc.) hafi nú borit oss (dat.) at hendi, Eg. 7; b. til handa, id., Sks. 327; bar honum svá til, so it befell him, Fms. xi. 425; at honum bæri engan váðaligan hlut til á veginum, that nothing dangerous should befall him on the way, Stj. 212; bæri þat þá svá við, at hann ryfi, it then perchance might happen, that …, 102; þat bar við at Högni kom, 169, 172, 82; raun (acc.) berr á, it is proved by the fact, event, Fms. ix. 474, x. 185.2. temp., e-t berr á, it happens to fall on …; ef þing (acc.) ber á hina helgu viku, if the parliament falls on the holy week (Whitsun), Grág. i. 106; ef Crucis messu (acc.) berr á Drottins dag, Rb. 44; berr hana (viz. Petrs messu, June 29) aldrei svá optarr á öldinni, 78; þat er nú berr oss næst, what has occurred of late, Sturl. iii. 182: b. í móti, to happen exactly at a time; þetta (acc.) bar í móti at þenna sama dag andaðist Brandr biskup, Bs. i. 468; b. saman, id.; bar þat saman, at pá var Gunnarr at segja brennusöguna, just when G. was about telling the story, Nj. 269.3. metaph. of agreement or separation; en þat (acc.) þykir mjök saman b. ok þessi frásögn, Fms. x. 276: with dat., bar öllum sögum vel saman, all the records agreed well together, Nj. 100, v. l.; berr nú enn í sundr með þeim, Bjarna ok Þorkatli at sinni, B. and Th. missed each other, Vápn. 25.4. denoting cause; e-t (acc.) berr til …, causes a thing; ætluðu þat þá allir, at þat mundi til bera, that that was the reason, Nj. 75; at þat beri til skilnaðar okkars, that this will make us to part (divorce), 261; konungr spurði, hvat til bæri úgleði hans, what was the cause of his grief? Fms. vi. 355; þat berr til tunglhlaups, Rb. 32.β. meiri ván at brátt beri þat (acc.) til bóta, at herviliga steypi hans ríki, i. e. there will soon come help (revenge), Fms. x. 264; fjórir eru þeir hlutir er menn (acc.) berr í ætt á landi hér, there are four cases under which people may be adopted, Grág. i. 361.γ. e-t berr undir e-n, falls to a person’s lot; hon á arf at taka þegar er undir hana berr, in her turn, 179; mikla erfð (acc.) bar undir hana, Mar. (Fr.); berr yfir, of surpassing, Bs. ii. 121, 158; b. frá, id. (fráburðr); herðimikill svá at þat (acc.) bar frá því sem aðrir menn, Eg. 305; er sagt, at þat bæri frá hve vel þeir mæltu, it was extraordinary how well they did speak, Jb. 11; bar þat mest frá hversu illa hann var limaðr, but above all, how…, Ó. H. 74.5. with adverbial nouns in a dat. form; e-t berr bráðum, happens of a sudden; berr þetta (acc.) nú allbráðum, Fms. xi. 139; cp. vera bráðum borinn, to be taken by surprise (above); berr stórum, stærrum, it matters a great deal; ætla ek stærrum b. hin lagabrotin (acc.), they are much more important, matter more, vii. 305; var þat góðr kostr, svá at stórum bar, xi. 50; hefir oss orðit svá mikil vanhyggja, at stóru berr, an enormous blunder, Gísl. 51; svá langa leið, at stóru bar, Fas. i. 116; þat berr stórum, hversu mér þóknast vel þeirra athæfi, it amounts to a great deal, my liking their service, i. e. I do greatly like, Fms. ii. 37; eigi berr þat allsmám hversu vel mér líkar, in no small degree do I like, x. 296.β. with dat., it is fitting, becoming; svá mikit sem landeiganda (dat.) berr til at hafa eptir lögum, what he is legally entitled to, Dipl. iii. 10; berr til handa, it falls to one’s lot, v. above, Grág. i. 93.III. answering to Lat. oportet, absolutely or with an adverb, vel, illa, with infinit.; e-m berr, it beseems, becomes one; berr þat ekki né stendr þvílíkum höfuðfeðr, at falsa, Stj. 132; berr yðr (dat.) vel, herra, at sjá sannindi á þessu máli, Fms. ix. 326; sagði, at þat bar eigi Kristnum mönnum, at særa Guð, x. 22; þá siðu at mér beri vel, Sks. 353 B: used absol., berr vel, illa, it is beseeming, proper, fit, unbeseeming, unfit, improper; athæfi þat er vel beri fyrir konungs augliti, 282; þat þykir ok eigi illa bera, at maðr hafi svart skinn til hosna, i. e. it suits pretty well, 301: in case of a pers. pron. in acc. or dat. being added, the sentence becomes personal in order to avoid doubling the impers. sentence, e. g. e-m berr skylda (not skyldu) til, one is bound by duty; veit ek eigi hver skylda (nom.) yðr (acc.) ber til þess at láta jarl einn ráða, Fms. i. 52: also leaving the dat. out, skylda berr til at vera forsjámaðr með honum, vii. 280; eigi berr hér til úviska mín, it is not that I am not knowing, Nj. 135.IV. when the reflex. inflexion is added to the verb, the noun loses its impers. character and is turned from acc. into nom., e. g. þar (þat?) mun hugrinn minn mest hafa fyrir borizt, this is what I suspected, fancied, Lv. 34; cp. hugarburðr, fancy, and e-t berr fyrir e-n (above, C. I. 2); hefir þetta (nom.) vel í móti borizt, a happy coincidence, Nj. 104; ef svá harðliga kann til at berask, if the misfortunes do happen, Gþl. 55; barsk sú úhamingja (nom.) til á Íslandi, that mischief happened (no doubt the passage is thus to be emended), Bs. i. 78, but bar þá úhamingju …; þat (nom.) barsk at, happened, Fms. x. 253; fundir várir (nom.) hafa at borizt nokkurum sinnum, vii. 256; þat barsk at á einhverju sumri, Eg. 154; bærist at um síðir at allr þingheimrinn berðist, 765, cp. berast við, berask fyrir above (B. V.): berast, absol., means to be shaken, knocked about; var þess ván, at fylkingar mundu berast í hergöngunni, that they would be brought into some confusion, Fms. v. 74; Hrólfr gékk at ramliga, ok barst Atli (was shaken, gave away) fyrir orku sakir, þar til er hann féll. Fas. iii. 253; barst Jökull allr fyrir orku sakir (of two wrestling), Ísl. ii. 467, Fms. iii. 189: vide B. IV.D. In mod. usage the strong bera—bar is also used in impersonal phrases, denoting to let a thing be seen, shew, but almost always with a negative preceding, e. g. ekki bar (ber) á því, it could ( can) not be seen; að á engu bæri, láta ekki á bera ( to keep tight), etc. All these phrases are no doubt alterations from the weak verb bera, að, nudare, and never occur in old writers; we have not met with any instance previous to the Reformation; the use is certainly of late date, and affords a rare instance of weak verbs turning into strong; the reverse is more freq. the case. -
20 head
hed 1. noun1) (the top part of the human body, containing the eyes, mouth, brain etc; the same part of an animal's body: The stone hit him on the head; He scratched his head in amazement.) hode2) (a person's mind: An idea came into my head last night.) hode, sinn, hjerne3) (the height or length of a head: The horse won by a head.) hodelengde4) (the chief or most important person (of an organization, country etc): Kings and presidents are heads of state; ( also adjective) a head waiter; the head office.) (stats)overhode, hoved-, over-5) (anything that is like a head in shape or position: the head of a pin; The boy knocked the heads off the flowers.) hode, øverste del6) (the place where a river, lake etc begins: the head of the Nile.) kilde, utspring7) (the top, or the top part, of anything: Write your address at the head of the paper; the head of the table.) øverste del/trinn, (bord)ende8) (the front part: He walked at the head of the procession.) fremste del, spiss9) (a particular ability or tolerance: He has no head for heights; She has a good head for figures.) hode10) (a headmaster or headmistress: You'd better ask the Head.) rektor, skolestyrer11) ((for) one person: This dinner costs $10 a head.) pr. person/kuvert/snute12) (a headland: Beachy Head.) nes, odde, pynt13) (the foam on the top of a glass of beer etc.) skum(hatt)2. verb1) (to go at the front of or at the top of (something): The procession was headed by the band; Whose name headed the list?) lede, stå øverst/fremst/først2) (to be in charge of; to be the leader of: He heads a team of scientists investigating cancer.) stå i spissen for3) ((often with for) to (cause to) move in a certain direction: The explorers headed south; The boys headed for home; You're heading for disaster!) sette kursen mot, gå (noe) i møte4) (to put or write something at the beginning of: His report was headed `Ways of Preventing Industrial Accidents'.) sette som overskrift5) ((in football) to hit the ball with the head: He headed the ball into the goal.) heade, nikke, skalle•- - headed- header
- heading
- heads
- headache
- headband
- head-dress
- headfirst
- headgear
- headlamp
- headland
- headlight
- headline
- headlines
- headlong
- head louse
- headmaster
- head-on
- headphones
- headquarters
- headrest
- headscarf
- headsquare
- headstone
- headstrong
- headwind
- above someone's head
- go to someone's head
- head off
- head over heels
- heads or tails?
- keep one's head
- lose one's head
- make head or tail of
- make headway
- off one's headforstand--------leder--------sjef--------tittel--------åndIsubst. \/hed\/1) hode, skalle• get this into your head!dette må du ha klart for deg!, få dette inn i hodet!2) ( overført også) forstand, vett• use your head!3) ( overført også) liv4) sjef, leder, direktør, overhode, hovedmann5) rektor6) ledelse, spiss, front, tet (også militærvesen)7) person, individ8) stykke9) antall, bestand10) øverste del, topp, spiss, hode, kapittel, kapitélhun sto først\/øverst på listenhedersplassen, øverst ved bordet, ved bordenden11) hodeende, hodegjerde12) kilde, utspring13) hode, krone• the head of a nail \/ a hammer \/ an axe15) forside (av mynt)16) ( på hjortedyr) horn, krone17) skum, skumhatt18) fløtelag (som legger seg oppå melk)20) modenhet, (tiltagende) styrke\/kraft21) rubrikk, overskrift, tittel22) hovedpunkt, hovedavsnitt, moment, kapittelpå dette punkt \/ i denne sak \/ i dette henseende23) kategori24) framdel, forreste del, fremre del, spiss26) ( brukes ofte i egennavn) odde, nes29) ( gruvedrift) stollbe at the head of something stå i spissen for noebang one's head against a brick\/stone wall ( overført) renne hodet\/pannen mot en murbite\/snap somebody's head off være forbannet på noenbring matters to a head tvinge frem en avgjørelse, fremkalle en kriseby a head med et hode \/ en hodehøyde, med en hodelengdeby the head and ears etter hårene umotivertcome into one's head slå en, falle en inncome\/draw\/gather\/grow to a head gå mot krise, tilspisse segcrowned head kronet hode, monarkdo it \/ work it out in one's head regne det ut i hodetdrag in by the head and shoulders ta opp helt umotivert (i samtale)eat one's head off ( hverdagslig) spise seg stappmett, lange i segenter one's head falle en inndet falt meg aldri inn, jeg tenkte aldri på detfall head over heels falle hodestupsfly head over heels fly hals over hodefrom head to heel\/foot fra topp til tå, fra isse til fotsålegather head samle krefter, komme til krefterget it into one's head få det for seg, få den idé• whatever put that into your head?hvordan kom du på den tanken\/idéen?get\/put it out of your head! slå det fra deg!, glem det!, slå tanken ut av hodet!get one's head down (britisk, hverdagslig) sovne (inn), legge seg konsentrere seg om (en oppgave)give somebody head (vulgært, praktisere munnsex på) suge noen, sokke noen, slikke noengive somebody his head ( overført) gi noen frie tøyler, gi noen frie hender, gi noen fritt spilleromgive the horse his head gi hesten frie tøyler\/tømmergo off one's head bli galgo to one's head gå til hodet på noen, gjøre noen innbilsk( om alkohol) gi rusvirkning, gå til hodet på noenhave \/ not have a head for something ha\/mangle sans for noe, være flink\/dårlig til noeha forretningssans\/forretningsteft• he has a good\/poor head for figureshan er flink\/dårlig med talljeg tåler ikke å være i høyden, jeg har lett for å bli svimmel i høydenhave an old head on young shoulders være moden for sin alderhave ones' head turned by sucess la suksessen gå en til hodetbe head and shoulders above rage høyt overkollegaene når ham ikke til skulderen, han rager høyt over sine kollegaerhead and shoulders portrait portrett i halvfigur, brystbildehead first\/foremost falle på hodet, falle på nesen, gå på hodet, gå på nesenhead of a cask bunn av en tønne \/ et fata head of flax linhår (om meget lyshåret barn), lyslugghead of hair hår(vekst)head of the river ( sport) best i kapproingenhead over heels eller over head and ears til opp over øreneheads I win, tails you lose! ( spøkefullt) du har ikke en sjanse!heads or tails? krone eller mynt?heads will roll ( overført) hodene kommer til rulleit gave me a head ( hverdagslig) jeg fikk hodepine\/tømmermenn av detkeep head against holde stand motkeep one's head bevare fatningen, holde hodet kaldtkeep one's head above water holde hodet over vannetlaugh\/scream one's head off ( hverdagslig) le seg i hjel, le seg fordervetlay\/put heads together stikke hodene sammenlie head to foot\/tail ligge andføttes (dvs. med føttene vendt mot hverandre)lose one's head miste hodet, miste livet, bli halshogget ( overført) miste hodet, miste fatningen, bli sint, bli hisssigmake\/gain head gå\/rykke frem, avansere, gjøre fremskrittmake head against gjøre motstand mot, sette seg tvert imotmake head upon få forsprang påmake something up out of one's own head finne på noe selvnot make head or tail of something ( hverdagslig) ikke begripe et kvekk av noeoff one's head ( hverdagslig) sprø, opprørt, opphissetoff the top of one's head ( hverdagslig) uforberedt, på stående foton one's head ( hverdagslig) som ingenting, som fot i hose, ingen sakon your own head be it! det må du ta på din egen kappe!, det må du stå til regnskap for!, det må du ta ansvaret for!over somebody's head ( overført) over noens forstand, over hodet på noen• it is\/goes over my headgå forbi noen, til fortrengsel for noen• they paid £20 a head apoor head dårlig forstandpull one's head in ikke stikke nesen sin i, passe sine egne sakerput something into somebody's head innbille noen noeput something out of somebody's head få noen til å gi opp tanken på noe, få noen fra noeraise one's head ( overført) reise hodet (igjen), rette ryggenroar one's head off le seg fordervet, le seg i hjelshake one's head over something riste på hodet av noestand at the head of the poll ha fått flest stemmertake it into one's head få det for segtalking head (amer., hverdagslig) forklaring: nyhetsoppleser eller annen person på TV som bare har hodet synlig på skjermen• he's not just a talking head, he's a good journalist, toohan er ikke bare nyhetsoppleser, han er en god journalist ogsåtalk somebody's head off ( hverdagslig) snakke hull i hodet på noenturn head over heels slå kollbøtte, slå stiftturn someone's head gjøre noen svimmel gjøre noen innbilsktwo heads are better than one to hoder tenker bedre enn ett, det lønner seg å samarbeideunder the head of under rubrikken(with) head to wind vindrettyou cannot expect an old head on young shoulders ungdom og visdom følges sjeldenIIverb \/hed\/1) være anfører for, lede, stå i spissen for, gå i spissen for2) gi overskrift, gi tittel, rubrisere, ordne i rubrikker• a document headed «Most important»et dokument med overskriften «Svært viktig3) gå foran, gå forbi4) overtreffe, overgå, slå5) vende, styre6) ( fotball) nikke, skalle, heade7) sette hode på (i ulike betydninger)8) ( også head down) beskjære i toppen (f.eks. et tre)9) innhente (ved å ta en snarvei)11) rykke frem mot, stevne frem mot, gå i mot, møte, angripe, seile mot12) styre, sette kurs, holde kurs, ha kurs, ligge an• how does the ship head?13) (spesielt amer.) ha sitt utspring (om elv)headed for på vei mot, på vei tilbe headed for styre mot, sette kursen mothead for\/towards styre mot, sette kurs mot, holde kurs mot, ha kurs motvære på (god) vei mothead off styre\/lede i en annen retningstanse, sperre veien for( overført) avverge, forhindrehead the bill ( overført) være den største attraksjonenhead the list stå øverst på listenhead the table ha hedersplassen, sitte øverst ved bordetIIIadj. \/hed\/1) hoved-2) første, viktigste, ledende3) over-overlærer, rektor4) mot-head boy den flinkeste i klassen (eller på skolen), duksen i klassen (eller på skolen)
См. также в других словарях:
Fra Dolcino — (* in Novara; † 1. Juni 1307 in Vercelli) war ein Mitglied und seit etwa 1300 der Anführer der von der Kirche als häretische Sekte bekämpften oberitalienischen Laienbewegung der Apostelbrüder, der zur gewaltsamen Vernichtung der römischen… … Deutsch Wikipedia
Fra Lippo Lippi (poem) — Fra Lippo Lippi is an 1855 dramatic monologue written by the Victorian poet Robert Browning. Throughout this poem, Browning depicts a 15th century real life painter, Filippo Lippi, who faces the conflict of a religious life committed to the… … Wikipedia
Fra Mauro map — The Fra Mauro map, considered the greatest memorial of medieval cartography according to Roberto Almagià [Almagià, discussing the copy of another map by Fra Mauro, in the Vatican Library: Roberto Almagià, Monumenta cartographica vaticana , (Rome… … Wikipedia
Fra Angelico — Die Vorläufer Christi mit Heiligen und Märtyrern, Fra Angelico (1423 24) … Deutsch Wikipedia
Fra Mauro — Mapa Mundi von Fra Mauro aus dem Jahre 1459. Die Weltkarte gibt das topografische Wissen der Europäer jener Zeit wieder, sie zeigt die Alte Welt: Europa, Afrika, Asien … Deutsch Wikipedia
Fra Bartolommeo — Bildnis des Girolamo Savonarola von Fra Bartolommeo (ca. 1498) … Deutsch Wikipedia
Enlisted Person of the Year Ribbon — Infobox Military Award name=Enlisted Person of the Year Ribbon caption=Enlisted Person of the Year Ribbon awarded by=United States Coast Guard type=Ribbon eligibility=Active duty and reserve USCG personnel, paygrade E 2 through E 6 for= ...the… … Wikipedia
Liste der Biografien/Fra — Biografien: A B C D E F G H I J K L M N O P Q … Deutsch Wikipedia
Sku' Du Spørg' Fra No'en? — (English translation: What Business Is It Of Yours? ) was the Danish entry in the Eurovision Song Contest 1985, performed in Danish by Hot Eyes.The song was performed fourth on the night (following Cyprus Lia Vissi with To Katalava Arga and… … Wikipedia
suf|fra|gist — «SUHF ruh jihst», noun, adjective. –n. a person who favors or actively supports giving suffrage to more people, especially to women. –adj. of or having to do with a suffragist or suffragists: »suffragist literature … Useful english dictionary
wom|an-suf|fra|gist — «WUM uhn SUHF ruh jihst», noun. a person who favors the right of women to vote … Useful english dictionary